Stipendet på 25 000 kroner deles ut under åpningsarrangementet for Bjørnsonfestivalen i Molde onsdag 7. september. Stipendet skal gå til forfattere det er grunn til å knytte betydelige forventninger til, og som fortrinnsvis er i etableringsfasen.
Det er opprettet av Bokhandlerforeningen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Den norske Forfatterforening.
– Å få Bjørnsonstipendet er jo helt vilt. Og et skikkelig klapp på skulderen for vel utført arbeid, sier Færevåg. Til daglig jobber han som lærer i Haugesund.
Han debuterte i 2013 med samlingen «Dagane grå». I 2020 ga han ut «Den vesle jenta og havet. Korte forteljingar frå Røvær 1899-2044».
Det litterære Råd i Forfatterforeningen er jury. Her er rådets begrunnelse:
Bjørnsonstipendet tildeles i år Odd Eirik Sætre Færevåg. Han er født i 1976 og jobber som lærer i Haugesund. I 2013 debuterte han som forfatter med samlingen Dagene grå, dikt som er lette i formen men med tungt innhold.
I 2020 utga Færevåg Den vesle jenta og havet. Korte forteljingar frå Røvær 1899-2044. Røvær er en liten øy vest for Haugesund. Dette er forfatterens oppvekst- og hjemsted, og det er mot det bakteppet, ytterst i havgapet, at bokens tekstunivers utspiller seg.
Mange av fortellingene unndrar seg en tradisjonell sjangerbestemmelse selv om forlaget har valgt å kalle dem noveller. De er erindringsutsnitt, korte tekster som ofte kommenterer seg selv. Fortelleren kan være en strandnellik, en måke, eller Odd Eirik Sætre Færevåg selv, for det er ingen tvil om at mange av tekstene har tydelige selvbiografiske trekk. Forfatteren leker seg med metaperspektiv, med et mangfold av referanser og allusjoner til litteraturen, for eksempel med et nikk til Hemingway allerede i tittelen. Flere steder kommenterer han også sin egen skriveprosess. Denne typen formeksperimenter kan lett ende opp som selvopptatt eller uforpliktende litteratur, men den fellen går ikke Færevåg i. Det skyldes dels at han er en solid litterær håndverker, men alle mest skyldes det undertonen av alvor som aldri helt forsvinner fra teksten. Den vesle jenta i bokens tittel er forfatterens egen søster som druknet en vinterdag da hun var fem år gammel.
Dette er bokens omdreiningspunkt. Uansett hvor lekne og lette tekstene fremstår, så er sorgen, med forfatterens egne ord, eit orgelpunkt, ein uforanderleg basstone som ligg under alle lysare akkordskifte, melodiar, arpeggioar og triller i eit stykke kyrkjeorgelmusikk.
Denne forunderlige blandingen av letthet og alvor, i tillegg til en utpreget tro på litteraturens betydning i livet, gjør Odd Erik Særtre Færevåg til en særpreget og god forfatter som fortjener vesentlig mer oppmerksomhet enn det som har blitt ham til del