De er nominert for følgende titler:
• Ingeborg Arvola: Kniven i ilden, Cappelen Damm
• Matias Faldbakken: Stakkar, Forlaget Oktober
• Vigdis Hjorth: Femten år. Den revolusjonære våren, Cappelen Damm
• Carl Frode Tiller: Det framande landet, Aschehoug
Her er juryens begrunnelse for de skjønnlitterære nominasjonene:
Ingeborg Arvola: Kniven i ilden, Cappelen Damm
Ingeborg Arvola tar oss med inn i et landskap langt nord, inne på vidda. Året er 1859. Brita Caisa ønsker å få en ny start i livet og drar ut for å finne lykken. Med seg har hun sine to sønner, født utenfor ekteskap og med forskjellige fedre. Målet for reisen er Bugøynes, der det skal koke av fisk. Slik starter den historiske trilogien om Brita Caisa Seipajærvi i verket som har fått tittelen Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Omdreiningspunktet i romanen er det ulovlige og lidenskapelige kjærlighetsforholdet mellom Brita Caisa og Mikkel Aska, en gift mann. I noen kapitler sakker forfatteren ned tempoet i fortellingen. Her kjenner leseren på naturkreftene, og boken viser på mesterlig vis hvordan menneskene tilpasser seg årstidene og naturen. Romanen balanserer det barske og harde i naturen og livet og det ømme og fine i kjærligheten mellom Brita og Mikkel. Både naturen og kjærlighetsforholdet er beskrevet med en intensitet som gjør at leseren blir dratt inn i historien, menneskene og landskapet.
Leseren blir raskt fascinert av Brita Caisa og hennes mangefasetterte personlighet. Hun bryter med samfunnets normer og er ikke redd for å ta plass. Hovedpersonen er basert på forfatterens tipp-tipp-tipp-oldemor. Arvola løfter også frem den kvenske og samiske kulturen og gir oss et unikt bilde av en historie som bør få større plass i vår kollektive hukommelse.
Matias Faldbakken: Stakkar, Forlaget Oktober
Med romanen Stakkar fortsetter Matias Faldbakken sitt litterære prosjekt, som i de siste bøkene har handlet om å utfordre vår tids dominerende standardrealisme og utforske i hvilke retninger den kan gå, ved blant annet å hente element fra folketro og myter. Denne gangen handler det om «guten» Oskar og «ungen» som blir funnet og fanget i skogen og som etter hvert viser seg å bære det poetiske navnet Utskilde. Fra dette møtet springer en eventyrlig historie. Det ville og fremmede barnet som har vokst opp utenfor kulturens disiplinerende regelsett og koder er et kjent litterært motiv – her får det sin helt egen vri og tar retninger det er umulig å forutse, noe som gjør boken til en fest å lese. At romanen er original, er altså hevet over tvil. Den er i tillegg elegant og morsomt skrevet, spruter av overskudd og fortellerglede, har en rekke treffende bilder og kostelige, i ordets rette betydning enestående, situasjoner. Overskuddspreget henter den fritt og freidig elementer fra en eldre litterær tradisjon, som den vever sammen i et miljø av gjenkjennelige østlandselementer, lagt til en absurd crossover ingen-tid. Den tøyer språkets grenser til det absolutt ytterste, samtidig som fortellingen følger sin sære logikk med stor trofasthet og faktisk til tider også er temmelig skjør og sår. Med romanen Stakkar tilfører Faldbakken flere farger enn de som finnes til den norske litterære paletten, og beriker den med stor energi og en sikker litterær teft.
Vigdis Hjorth: Femten år. Den revolusjonære våren, Cappelen Damm
Det mest åpenbare talentet til Vigdis Hjorth tidlig i forfatterskapet var evnen til å skildre brytningene i en ung jentes vei mot selvstendighet. Talentet er ytterligere utviklet her, i formidlingen av de motstridende følelsene til en som prøver å holde igjen en vulkan som ulmer i kroppen. I 15 år. Den revolusjonære våren møter vi Paula fra hun er 13. Vi lærer å kjenne mor, far, storesøster, lillebror, besteforeldre, alle sett gjennom Paulas øyne. Det er klassisk Norge anno 1960- og 70-tall; nøysomhet, skiturer, søndagsmiddager, Barnetimen, sommerferier på en enkel hytte, foreldre som ønsker det beste for sine barn, men kanskje er det enda viktigere å beholde en respektabel fasade. Paula ber til Gud om at alt dette trygge rundt henne skal bestå, inntil vulkanen ulmer for alvor. Hennes observasjoner endrer seg, sterkest symbolisert med reaksjonene på morens skjønnmalende brev til mormoren. Er ikke familiemedlemmene bra nok for moren som de er, hvorfor må hun pynte på virkeligheten? Den kloke konfirmasjonspresten penser henne mot Ibsen og livsløgnene. Skal Paula underordne seg konvensjonene, skal hun konfrontere løgnene, eller finnes en mellomting som balanserer egen verdighet med omgivelsenes forventninger? Både Paula og leseren er i trygge hender i Hjorths formidling. Hun er stilistisk sikker, komposisjonen sitter som et skudd, og dette er en hovedperson og et miljø som lever sterkt og lenge videre i leseren.
Carl Frode Tiller: Det framande landet, Aschehoug
Carl Frode Tillers første diktbok er et apokalyptisk langdikt som får det til å bruse i leseren. Diktet bærer den norrøne volvens stemme, hun som ser alt og vet alt. “Hysj, hør når jeg snakker”, maner hun. Og det er vanskelig å ikke lytte når Tiller tar oss med på kryss og tvers gjennom absolutt all tid i en sidevender av et dikt, med menneskets rasering av alt levende som gjennomgående tema i et rikt og oppfinnsomt poetisk univers der oljen er en «underleg hær» som «ventar» (…) «under bakken og havbotnen», og etterlater oss hengende et sted mellom dommedag, håp og bygde-Norge. Endetidstematikken er beskrevet med sinne, sorg, mørk humor og varm menneskelighet. Språklig er diktet en lesefest av de sjeldne. Det veksler mellom referanser fra fjern og nær, fra Nefertiti til Møbelringen. Tiller trollbinder leseren med assosiativ uærbødighet og voldsomme sprang gjennom historien, på den måten nok bare en volve i en rattløs, gammel Amazon kan. Samtidig plasserer han delene i en velkomponert helhet, slik vi kjenner ham fra hans øvrige forfatterskap. Den språklige musikaliteten som preger diktet er med på å bære leseren trygt igjennom med fintfølende presisjon, nærmest syngende rytme og hurtig tempo som iblant understrekes av de få pausene og gjentakelsene forfatteren gir oss. I ettertenksomheten klinger et varsel: «Veit du nok, eller kva». Det framande landet imponerer med sin sterke litterære utadvendthet, formidlingsevne og kraft til å kunne treffe mange lesere med en høyaktuell tematikk. Tiller har gitt oss et stykke langdikt som er vanskelig å legge fra seg. Dette er dikt for sin tid og dikt som vil høres.
Juryens medlemmer:
Kaia Nielsen Kjøs, Deichman Bjørvika (leder)
Grethe Fatima Syéd, frilans
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
Halvor Heldal, Akademika Bø
I de øvrige klassene finner vi:
Barne- og ungdomsbøker
• Julia Kahrs: Familien Brattbakk, Gyldendal
• Hilde Myklebust: Splintra, Det Norske Samlaget
• Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig (ill.): Grisaldo, Cappelen Damm
• Tyra Teodora Tronstad: Oppskrift mot ånder som knuser ting, Aschehoug
Åpen klasse: Sakprosa for barn og unge
• Martin Aas: Det kuleste fra vikingtiden, Kagge Forlag
• Aina Basso: Dei dødsdømde, Det Norske Samlaget
• Ida Kristine Larmo: Rigel. Urettens ekko, Strand forlag
• Peder Samdal: Mer enn en klubb, Cappelen Damm
Sakprosa
• Aage Storm Borchgrevink: Krigsherren i Kreml, Kagge Forlag
• Alfred Fidjestøl: Innerst i hjertet har jeg min forstand: biografien om Georg Johannesen, Det
Norske Samlaget
• Trygve Riiser Gundersen: Haugianerne, Cappelen Damm
• Åsne Seierstad: Afghanerne, J.M. Stenersens Forlag