– Jeg tenker at et verk må forstås i sin tid og kontekst, at det blir en fattig litteratur hvis alt som kan støte noen, tas ned, sier DnF-leder Heidi Marie Kriznik til NTB. – Da er ikke lenger litteraturen fri. Det er alvorlig, understreker hun.
Tidligere i uken tok Ingvar Ambjørnsen kontakt med Cappelen Damm for å sikre seg en avtale om at ingen skal få «ødelegge» hans bøker når han dør.
På sin Facebook-side begrunner Anne Holt hvorfor hun er kritisk til «en potensiell massakre av litteraturen». Aftenposten gjengir innlegget på kronikkplass:
– Jeg har allerede sendt brev til forlaget mitt og fått dem til å bekrefte at mine verk ikke skal kunne sensureres, sier Tore Renberg til Klassekampen. «Den dagen jeg er veldig gammel og må følges ut fra kontorene, skal jeg henge denne mailen din i glass og ramme på veggen,» lød svaret fra redaktør Geir Gulliksen.
Matias Faldbakken kaller Ambjørnsens trekk «en kjempeidé» og sier han skal gjøre det samme selv. I hans siste bok finnes ord som «krøpling» og «dverg».
Klassekampen: https://klassekampen.no/utgave/2023-02-23/beskytter-bokene-sine-mot-sensur
Maria Kjos Fonn mener bøkene hennes bør stå som de er. – Om jeg har skrevet noe som ikke står seg om 50 år, er det sånn litteraturen alltid har fungert, sier hun til Klassekampen.
Dramatiker Demian Vitanza mener det er en god ting at romantiske ideer om forfatteren som genial, utfordres – men ikke ved å endre teksten. – Den eneste endringen jeg kan være tilbøyelig til å se at gir mening, er å endre «eskimo» til «inuitt», men selv den må diskuteres nøye. Det som er så tydelig, er at man ikke respekterer essensen i Roald Dahls slarvete og litt ekle språk. Man kan ikke drive å pynte på det. Det stygge og feilaktige må bevares, sier Vitanza til Klassekampen.
Tom Egeland har ifølge VG bedt sitt forlag, Bonnier, om en forsikring om at hans bøker «i fremtiden ikke redigeres eller endres av sensibilitetslesere.» Administrerende direktør Alexander Even Henriksen i Bonnier garanterer i sitt svar at det ikke vil skje.
Erlend O. Nødtvedt forteller at han har gitt forlaget sitt tillatelse til å gjøre «forsiktige moderniseringer.» – Men først 500 år etter min død, og da kun for leselighetens skyld. Litteratur er også fryst tid, der alt fra vokabular til syntaks avslører noe kun ettertida kan få øye på. Disse teksturene er selvsagt verneverdige, sier Nødtvedt til Klassekampen.
Torgrim Eggen ser ikke den «helt store faren» i hans eget forfatterskap. – Når jeg fremdeles er i live, vil jeg motsette meg den typen endringer som i Dahls tilfelle. Det er jo tullball. Og jeg tror mine barn vet hvor jeg ville stått i sånne spørsmål – så mye lenger enn det tror jeg ikke jeg har baller til å tenke, sier han til Klassekampen.
Cecilie Løveid mener såkalte sensitivitetslesninger er bra for litteraturen – og i tilfellet Dahl handler det nok først og fremst om salgstallene, tror hun. Men selv vil hun ikke formane forlaget sitt om å forsegle språket i hennes bøker. – Erfaringsmessig endrer kunstverk seg med tid, og ord har en tendens til å bety noe annet etter ei tid, så litt korreksjon er sikkert på sin plass. Det er litt hybris ute og går i den norske forfatterstanden nå, sier Løveid til Klassekampen.
Poet Sarah Zahid tror ikke det er hensiktsmessig å endre Dahls bøker slik hans britiske forlag nå gjør, men hun synes det er synd hvis dette brukes som eksempel på hvordan «kanselleringskulturen» tar over. – For det er ikke så svart-hvitt. Det er ikke uvanlig å ha diskusjoner om hvilke ord som kan være støtende, og vi har kommet såpass langt at visse ord bør være uaktuelle, som n-ordet, sier Zahid ifølge Klassekampen.
Endringene i Dahls bøker er bevis på at språket er i konstant forandring – og det er spennende, mener Gro Dahle. – Nå er vi inne i en tid med stor følsomhet for krenkelse, og tidsånden påvirker kunsten. Jeg har syntes det har vært gøy å provosere og skrive om tabuer slik som incest, vold i hjemmet og porno, men de siste årene har jeg blitt mer forsiktig med formuleringene. Jeg tilhører ikke de krenkede, så jeg prøver å være lydhør, sier forfatteren til Klassekampen. På avisens spørsmål om hun vil be forlaget sitt forsegle språket i all framtid svarer hun: – Tvert imot! Jeg vil gjerne at forlaget mitt skal trykke opp «Sinna mann» om igjen, men uten «svart mann, rød mann» og heller bare ha «sinna mann kommer med krigen». Jeg har ikke tenkt på at det kunne tolkes rasistisk, men det er blitt en farlig kombinasjon av ord.
VG: https://www.vg.no/nyheter/i/gE4WKJ/flere-norske-forfattere-vil-beskytte-boekene-sine-mot-sensur