M. Seppola Simonsen er en 24 år gammel kvensk forfatter og kunstner fra Senja i Troms. For tiden bor og studerer Seppola Simonsen i Oslo og studerer på Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. Forfatteren skriver nå en master i miljø, utvikling og kulturell forandring.
– Hvordan reagerte du da du fikk vite at du får Vesaasprisen?
– Jeg ble selvfølgelig veldig glad og overasket! Det betyr mye, ikke bare for meg, men for det kvenske miljøet, at vår kultur og vårt språk blir anerkjent som prisverdig. Da jeg fikk vite at det er jeg som får årets Vesaaspris var jeg i Oslo sentrum på Fosen-aksjonen, og om jeg ender opp med en bot for ikke å følge politiets pålegg, kommer nok prisen godt med!
Les juryens begrunnelse her.
– Fortell om ditt forhold til å skrive.
– Jeg kommer fra et hjem som nok kunne minne om et lite bibliotek, så det er ikke veldig overaskende at jeg endte opp med litteraturen som uttrykksform. Jeg studerte også engelsk litteratur på universitet i Dublin, noe som klart fyrte opp under min entusiasme for kunstformen. Det sagt så har jeg også en skulptur stående på Deichman Bjørvika, Vastavirthaan, som jeg har utformet sammen med kollegaene mine i kunstnergruppen Jokiroikka. Det er med andre ord ikke kun igjennom poesien jeg uttrykker meg, selv om det kanskje er dit jeg søker først.
– Hvordan ser skriveprosessen din ut?
– Jeg skriver på mange måter. Noen ganger bygger jeg opp et dikt rundt et ord eller en frase, et spesifikt element i naturen som fasinerer meg. Det er også noen som kommer på intuisjon, ofte rett før jeg sovner, da hjernen min fungerer best om kvelden. Men for det meste må jeg sette meg ned med intensjon og jobbe meg gjennom en skriveøkt. Det blir mye pussing og omskriving i ettertid, helst med litt tid og distanse som hjelpemiddel. Jeg har som vane å skrive vilt rundt et tema, uten noe plan for videre struktur, og så sette sammen puslespillet i ettertid. Da går jeg gjennom og sper på, fyller inn hull, for å skape en narrativ flyt av noe slag.
– «Diktene i Hjerteskog beveger seg gjennom fire årstider, nærmest som en syklus,» heter det i juryens begrunnelse. Hvorfor ble det slik?
– Alt som eksisterer er del av en syklus, kort eller lang. I naturens årsløp kan vi se gjenskinn av livets løp. I samfunnet og i språket knytter vi følelser og opplevelser opp mot årstidene; våren er et symbol på håp, høsten på forfall osv. Det føltes naturlig for meg å legge samlingens handling til et årsløp, ettersom både de naturnære fenomenene jeg ønsket å beskrive, og følelsene knyttet til identitet, kan sees som en speiling av naturens kretsløp. Det virket også som det riktige valget tematisk, med tanke på skogen som rammeverk.
– Din kvenske identitet er viktig for deg og diktene dine?
– Det at jeg er kvensk er veldig viktig for meg og min identitet, noe som er grunnlaget for denne samlingen. Selv om ordet kven ikke blir mye brukt i Hjerteskog // Syđänmettä, er diktene etter min mening uadskillelige fra det kvenske – jeg ønsker igjennom dem å gi tilbake til min egen minoritet samtidig som jeg opplyser den øvrige befolkningen. Jeg liker selvsagt også å skrive om andre ting enn det kvenske, men det at jeg er kven gjør imidlertid at alt jeg skriver er kvensk.
– Hva (eller hvem) liker du selv å lese?
– Selv leser jeg for det meste engelsk fantasy og skeiv litteratur. Dikt er noe jeg plukker opp når jeg selv er i en skriveprosess, men om jeg vil slappe av tyr jeg til eskapismen. Min favorittbok er «Stone Butch Blues» av Leslie Feinberg, med Nigh Vos «When the tiger came down the mountain» på en sterk andreplass.
Mer utfyllende om hva M. Seppola Simonsen liker å lese: https://framtida.no/2022/03/01/i-bokhylla-m-seppola-simonsen
– Har du noen guilty pleasures?
– Jeg vet ikke om jeg har særlig til ‘guilty plesures’ utenom de vanlige ‘gå i pysjen hele helga’ eller ‘se på britisk krim i timevis når jeg er alene hjemme’. Det eneste jeg kan tenke på er at jeg er småkleptoman når det kommer til hoteller. Såpe, vaskeklut, teposer. Det er bare for fristende å hive det i kofferten!
– Hva nå?
– Selv om studiene tar prioritet, er jeg godt i gang med neste diktsamling. Denne er ganske annerledes enn Hjerteskog // Syđänmettä på mange måter, men jeg syntes nye utfordringer er spennende. Utover det er jeg så smått i gang med andre kunstneriske prosjekter.