I forkant av vårens bokrådsmøter ba Norli forlagene om å fylle ut et skjema der de blant annet skulle oppgi hvor mange følgere forfatterne hadde på sosiale medier, skriver Klassekampen.
Les saken her: https://klassekampen.no/utgave/2023-06-02/ma-oppgi-antall-folgere-pa-instagram
En kartlegging av forfatternes følgere på sosiale medier vil ikke påvirke mangfoldet i bokhandlene, ifølge Norlis markedssjef Caroline Heitmann.
– Vår strategi er å ha et så bredt utvalg som mulig. Dette vil ikke gå utover bredden i bokhandlene, sier hun til KK.
Når forlagene presenterer de ny titlene i bokrådene, prøver Norli å estimere hvordan etterspørselen etter bøkene vil bli.
– En forfatter som har mange følgere, har mulighet til å nå sine potensielle kjøpere direkte. Det er viktig informasjon for oss, forklarer Heitmann i Norli.
Kjeden har også tidligere undersøkt utvalgte forfatteres profiler på sosiale medier, men dette er første gang de ber forlagene selv oppgi antall følgere.
– Er det mer sannsynlig at dere vil satse på titler hvis forfatteren har mange følgere på sosiale medier?
– Det er ingen automatikk i det, men det er større sjanse for at bøkene vil selge mye. Vi prøver å gjette hva folk vil ha, og satser på det vi tror kommer til å selge, sier Heitmann til Klassekampen.
Markedssjefen forteller at de er mest interessert i følgertallene til sakprosaforfattere.
– Selv om det er noen skjønnlitterære forfattere som er kjempeflinke til å markedsføre, er det mer unntaket enn regelen.
DnF-leder Brynjulf Jung Tjønn frykter for mangfoldet i bokhandlene.
– Hvis en skjønnlitterær forfatter skal måles ut fra antall følgere på sosiale medier, er vi bekymret for at det vil føre til et mindre rikt utvalg blant titler. Det vil være veldig synd, sier Tjønn til KK og legger til: – Forfatterskap trenger ofte flere år for å nå gjennom. Det er kvaliteten og relevansen på forfatterskapet som bør måles i en slik utvelgelse.
Jan Kjærstad er på sin side ikke helt negativ til at forlaget hans oppgir hvor mange følgere han har på sosiale medier.
Kjærstad er ikke på Instagram, men under pandemien opprettet han en Facebook-konto. Der har han over 3000 følgere.
– Jeg, som alle andre, er litt skremt av den enorme konkurransen som spisses ytterligere for å få oppmerksomhet og bli solgt. Samtidig skjønner jeg at dette er et viktig ledd i hele salgsprosessen, sier han til Klassekampen.
Tore Renberg mener bokrådets fokus på sosiale medier er et eksempel på en strukturell endring i bokbransjen.
– Da jeg begynte som forfatter, hadde jeg en markedsavdeling som tok seg av alt arbeidet, mens jeg ble satt til å være kunstner. Etter hvert kom sosiale medier, og jeg ble satt til å være markedsmenneske.