– Hvorfor ville du bli forfatter?
– Jeg tror ikke at jeg først og fremst ville bli forfatter, men at jeg kjente en trang til å skrive ned fortellinger. Så ble jeg etter hvert forfatter som en følge av det. Trangen til å skrive historier kom på en måte som en forlengelse av å leke da jeg var barn. Jeg lekte dessuten til jeg ble tretten år og begynte på ungdomskolen. Da begynte det dessverre å bli flaut.
– Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
– Jeg begynte å skrive små fortellinger ned i skolebøkene da jeg gikk på barneskolen. Så fortsatte jeg sporadisk med å skrive ned korte historier gjennom ungdomsårene og da jeg ble voksen. Sendte inn en halvferdig novellesamling til et forlag da jeg var tjuefire og fikk blankt avslag. Da ble jeg redd og sendte ikke inn noe nytt før syv år senere. Det ble debutboka.
– Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
– Det er flere forfattere som har hatt, og fremdeles har betydning for meg. Blant de viktigste er, Ian McEwan, Margaret Atwood, Hang Kang og Auður Ava Ólafsdóttir.
– Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
– Det er strengt tatt to ord: Som om.
– Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
– Jeg tror jeg har blitt ganske god på å stryke tekst de siste årene. Det er ikke alltid behagelig, men så er det heller ikke et mål at det skal bli komfortabelt å skrive romaner. Utfordringer er en viktig del av skriveprosessen og det jeg lærer aller mest av.
– Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
– Det begynner gjerne som et fenomen, en hendelse jeg hører om, eller en rar drøm. Så drives skriveprosjektet i gang av en sterkt følelse av at det er noe jeg må undersøke, se på fra mange kanter, vri og vrenge på. Det danner seg en slags historie i hodet, og karakterene begynner å tre frem. Når jeg skal begynne å skrive, velger jeg meg bare et sted å stupe inn i historien. Ofte blir åpningen endret underveis.
– Leser du andre forfattere når du skriver?
– Ja, jeg leser noe hele tiden. Men jeg leser veldig mye variert litteratur av flere forskjellige forfattere, så jeg ikke blir så påvirket av én bestemt type litteratur eller forfatter.
– Hva liker du å lese?
– Jeg foretrekker å lese romaner som er nærmere fiksjonen enn virkeligheten, men der går det jo en spennende grense som ikke alltid er lett å sette. Hvor mye bruker forfattere av seg selv i en skriveprosess, bevisst eller ubevisst? Det synes jeg er et veldig interessant spørsmål.
– Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
– Jeg er takknemlig for innkjøpsordningen, og at vi har stipendordninger. Og så håper jeg på flere midler som kan gi flere forfattere som ennå ikke har hatt det store gjennombruddet, muligheten til å bruke tid på bøkene sine. Da tror jeg litteraturen både blir bedre og bredere.
– Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
– Jeg synes det er fint å være en del av et felleskap. Som forfatter er det mye av arbeidet som skjer inni ens eget hode og da kjennes det bra å vite at man ikke er helt alene. Og så håper jeg det kan gi meg muligheten til å følge bedre med på det som skjer i litteraturverden.