Victoria er 34 år gammel – forfatter, skribent og kunstner fra Rælingen. Nå bor hun i Askim.
Hun skrev sin første diktsamling Stockholm sier da hun var tjue. – Den kom ut i 2010 og siden har det blitt én diktsamling til og fem romaner, forteller hun. – Jeg er mest opptatt av å skildre og utforske hvordan ny teknologi påvirker våre sosiale relasjoner og hvordan måten vi oppfører oss på nett endrer hvordan vi samhandler utenfor skjermen. Et annet tema i arbeidene mine er ensomheten vi kan føle i møte med andre.
– Fortell om vekslingen mellom lyrikk og prosa?
– Den vekslingen er på pause, da jeg de siste årene har jeg gått inn for hovedsakelig å skrive prosa. Diktet er for meg en mer personlig henvendelse og etter debuten har jeg forsøkt å skrive meg vekk fra mitt eget liv. Kanskje kommer det noen dikt etter hvert, men foreløpig synes jeg det er mest gøy å skrive ut lengre historier og lage karakterer.
– Har du noen journalistisk bakgrunn?
– Jeg har skrevet utallige tekster til ulike sammenhenger, publikasjoner og nettsider. Jeg har også vært bloggredaktør for Attac Norge og skriver jevnlig kunstkritikk for Kunstkritikk.no, men så langt har jeg ikke bedrevet så alt for mye journalistikk. Gleder meg til å gå inn i noe nytt og utvikle meg enda mer som skribent gjennom å formidle aktuelle saker til Forfatterforeningens medlemmer og andre litteraturinteresserte.
– Hva vil du legge særlig vekt på i ditt arbeid som nettjournalist fremover?
– Ønsker å fortsette å løfte foreningens kjernesaker – som ytringsfrihet og forfatterøkonomi – og politiske arbeid på nettsiden. Planen er også å formidle dette gjennom bilder og video i sosiale medier, sånn at enda flere kan få informasjon om og forståelse for det litterære kretsløpet, samt faktorene som påvirker forfatternes arbeidsvilkår.
– Du er også billedkunstner? Stor forskjell på kunstformene?
– For meg er det å skrive eller lage kunst bare utløp for ideene mine og to sider av samme sak. Det deilige med å skrive er at jeg ikke trenger noe annet enn penn og papir eller laptop. Det morsomme med å lage kunst er å tenke på hvordan historier kan fortelles i rom. Noen av romanene mine har startet som kunstprosjekt, blant annet Torget (2015), der en arbeidsløs gartner bruker tiden sin på å møte folk som gir bort ting på Finn.no og levere tingene til de nye eierne. Det samme gjorde jeg i mitt masterprosjekt på Kunstakademiet i Oslo. Jeg fikk masse bord fra Finn som jeg stilte ut, ga bort og leverte under utstillingsperioden. I kunstprosjektet var det ingen konkrete møter som ble gjengitt, det handlet mer om ideen om et møte. Da jeg skrev Torget fikk jeg mulighet til å skrive ut og utforske selve møtene.
– Noe jeg ikke har spurt om som du vil legge til?
«Hva leser du nå?» er vel ofte et fint, avrundende spørsmål, så jeg kan svare på det. Jo, i jula har jeg vekslet mellom å lese De små jentene av Monica Isakstuen, Kasse 19 av Claire-Loiuse Bennett og Sjakken som var av Atle Grønn. Jeg velger som regel lesestoff på intuisjon og leser litt her og litt der, men blir jeg først hekta så leser jeg til siste perm nesten koste hva det koste vil. Da leser jeg mens jeg støvsuger, rører i gryta og går til toget.
Mange gode søkere
DnF fikk inn mange gode søkere til den ledige stillingen som nettjournalist.
– Det er ingen tvil om at vi har mange kompetente journalister blant våre medlemmer. Alle som søkte var kvalifiserte, derfor la vi ekstra vekt på SoMe-kompetanse i denne prosessen, sier DnF-leder Brynjulf Jung Tjønn.
– Victoria får de beste skussmål fra Attac Norge, der hun var digital innholdsprodusent i over to år. I tillegg kjenner hun kunstfeltet godt, blant annet også fra sin bakgrunn som billedkunstner og kritiker. Selv om hun fremdeles er ung, har hun allerede lang fartstid som forfatter og kjenner DnF godt. Vi er stolte og glade for at Victoria vil være nettjournalist for DnF, sier Jung Tjønn.