Takk for god innsats som nestleder i Det litterære Råd! Hvordan har tiden i Rådet påvirket deg som forfatter?
Takk selv! I utgangspunktet tror jeg ikke at arbeidet for Rådet har påvirket meg som forfatter utover at det har påvirket tiden jeg har hatt til rådighet for å skrive, samt muligheten til å lese annet enn norsk samtidslitteratur. Begge deler er viktige for meg når jeg skriver, så det er noe jeg ser fram til. Men leseblikket mitt har utvidet seg, og det blir fint å ha med i det videre arbeidet.
Og andre veien, hvordan tror du at du har påvirket Rådet?
Det er ikke så lett å ha oversikt over egen påvirkning, men dersom jeg skal tippe, så kan jeg se for meg at jeg, med min bakgrunn fra poesien, kanskje har bragt inn en ekstra oppmerksomhet på elementer som er tydelige i poesien – språkfølsomhet som rytme og klang og toneleie, for eksempel, uavhengig av hvilken sjanger boken sorterer under. Kanskje også en viss ureddhet i møte med tekster som ikke umiddelbart åpner seg for en.
Hva legger du i at et verk har «litterær verdi» eller besitter «kunstnerisk kvalitet»? Hvordan bedømmer du hva som er «godt» og «dårlig»?
Rådet arbeider med kunstnerisk kvalitet og litterær verdi utfra punkter som ligger tilgjengelig på foreningens hjemmeside. I fellesskap diskuterer vi hvordan dette kommer til syne, eventuelt ikke gjør det. Gjennom de ulike medlemmenes grunnleggende litteratursyn og bakgrunn, blir det en stor bredde i diskusjonene, der verkene belyses fra mange sider.
I tillegg er jeg opptatt av å se hva slags premisser et enkelt verk setter for seg selv, og i hvilken grad de oppfylles. Sagt på en annen måte – hvordan verket utfyller formen og spørsmålsstillingene det reiser. For meg er det viktig å prøve å forstå nettopp dette, for å kunne vurdere kvaliteten også ut fra det man kan tenke som intensjonen med verket. Hvorvidt forfatteren klarer å utfylle det den har satt i gang, så å si.
Hvordan kommer lesevanene dine til å endre seg nå, tror du?
Lesevanene mine vil endre seg radikalt hva mengde angår, samt at jeg vil få plass til å lese litt annet enn norsk samtidslitteratur. Utover det, har årene i Rådet vist meg mange norske forfattere jeg ikke hadde så stor kjennskap til, som jeg gjerne vil følge videre. Samt det spennende arbeidet med å lese debutantene!
Det har vært en rikdom å ha mulighet til å følge såpass nøye med på det nye som kommer inn i norsk samtidslitteratur. Og selvsagt vil jeg også savne det spennende kollegiale fellesskapet jeg har stått i, der jeg vet at det jeg sitter og leser skal jeg senere få samtale om med skarpe lesere, noen med en litt annen inngang enn min, som også har lest grundig og interessert.
Den grundige lesningen medlemmene av Rådet gjør er tidkrevende, er det riktig å anta at du vil få mer tid til å gjøre «andre ting» framover? I så fall, hva vil disse «andre tingene» bestå av?
Ja, det er helt riktig! Etter mange år på sofa eller i stol, morgen, middag og kveld, med en bok i henda, ser jeg veldig fram til å være mer ute. Jeg har mye ugjort i skog og hage nå, og mange ting jeg vil lage med hendene. I tillegg til litt lengre strekk ved skrivebordet.
Hva vil være Rådets viktigste oppgave i den kommende tiden, sånn du ser det?
Rådets viktigste oppgave vil være å opprettholde den litterære faglige vurderingen, som, etter mitt syn, bør baseres på samme arbeidsmetode som fram til nå: en grundig lesing av grovt regnet alt som gis ut av norsk samtidslitteratur. Uavhengig av hvem som oppnevnes til oppgaven.
På den måten sikrer vi en oversikt over utgivelser, hvordan forfatterskap utvikler seg og eventuelle tendenser i samtidslitteraturen. Så fremt kulturdirektoratets anvisning fortsetter å være å tildele stipend til forfattere med høy kunstnerisk kvalitet og produksjon, vil dette best sikres på den måten, slik jeg ser det.