Prisen ble delt ut på Forfatterforeningens årsmøte lørdag 09. mars 2024.
Prisen ble opprettet i 1993 og var en gave fra Kulturdepartementet i forbindelse med Forfatterforeningens 100-årsjubileum. Prisen skal gå til en norsk eller utenlandsk forfatter som har utmerket seg i arbeidet for ytringsfrihet og toleranse i videste forstand.
Her er Den norske Forfatterforenings Internasjonale utvalgs begrunnelse:
Salman Rushdie
Salman Rushdie er en indisk-britisk-amerikansk romanforfatter som ble født 1947 i Bombay (nå Mumbai). Morsmålet er urdu.
Rushdie har utgitt tretten romaner 1975–2023, to barnebøker, en novellesamling samt essays, artikler, reisebeskrivelser og journalistiske arbeid. Han er en fritt fabulerende magisk realist, en vittig og knivskarp samtidskommentator og – siden Valentine’s Day 1989 – verdens mest kjente forfulgte forfatter. Gjennombruddet kom med hans andre roman Midnight’s Children i 1981, som ikke bare ble belønnet med Booker-prisen, men som ved prisens 25- og 40-årsjubileum ble kåret til tidenes beste. Fire andre av hans mesterverk har også stått på Booker-prisens kortliste.
The Satanic Verses (1988) er uten sammenlikning vår tids mest eksplosive skjønnlitterære verk. Boka er forbudt i tretten land, det har vært store demonstrasjoner mot den over hele kloden, mange mennesker har måttet bøte med livet og fatwaen, som altså ble utstedt av ayatollah Khomeini 14. februar 1989, står fremdeles ved lag.
Tvers gjennom alt oppstyret har Rushdie framstått som en prinsippfast forsvarer av ytringsfriheten og den frie diktning, og som en tilhenger av fredfylt samliv mellom de forskjellige religionene, samt mellom de østlige og vestlige kulturstrømningene som flyter sammen i hans litterære verk. Til tross for ekstremt krevende arbeidsforhold har Rushdie opprettholdt en litterær produksjon som både er selvbiografisk og fantastisk realistisk. Fra 2004 til 2006 var han president i amerikansk PEN og i ti år etter dette formann i PEN World Voices International Literary Festival.
Salman Rushdie har mottatt en mengde høythengende litterære priser, og er slått til ridder av den britiske dronningen for sin innsats for litteraturen.
Kanskje mer enn noen annen samtidsforfatter har Salman Rushdie gått i nærkamp med de store religiøse, nasjonale, politiske og kulturelle fortellingene som styrer våre liv, og hans verdensomspennende romaner er et glitrende vitnesbyrd om hvordan den meningsfylden, som han vrir og vrenger ut av disse fortellingene, kan kombineres med stor underholdningsverdi.
Etter opphevelsen av de strenge sikkerhetstiltakene rundt forfatteren ble han angrepet under en opplesning i New York State 12. august 2022. Han overlevde attentatet, men mistet et øye og førligheten i en arm. Om dette attentatet og livet etterpå har han allerede skrevet en bok som skal utgis våren 2024.
Salman Rushdie er et ikon i kampen for litteraturens og kunstens frihet, og i kritikken av selve forestillingen om «blasfemi». Det er en ære for Den norske Forfatterforening å endelig, nå ved denne prisens 30 årsjubileum, få føye Salman Rushdie til listen over prismottakere.
Victoria Amelina
Victoria Amelina er ein prislønt ukrainsk forfattar og menneskerettsaktivist, fødd 1. januar 1986 i Lviv, Ukraina. Ho debuterte i 2015 med romanen Novembersyndromet, ei av dei første litterære skildringane av hendingane på Maidan-plassen i 2014, som filtrert gjennom ein særlings empatiske oppleving speglar eit stort mangfold av perspektiv og røyster – og samtidig set Majdanopprøret i ein global kontekst. Ho følgde opp skjønnlitterært med romanen Ein heim for Dom (2017), i tillegg til to barnebøker og ei rekke essay. Amelina var finalist til EUs litteraturpris og tel som ein betydelig forfattar i sin generasjon.
Etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina 24. februar 2022 deltok ho i etterforsking og dokumentasjon av krigsbrotsverk gjennom organisasjonen Truth Hounds. Arbeidet innebar reiser til tidlegare okkuperte område i Aust-Ukraina. Hennar arbeid var med på å avdekke bakgrunnen for dødsfallet til den kjende forfattaren Volodomyr Vakulenko. Den 22. juni 2023 deltok ho ved lanseringa av ei trykt utgåve av Vakulenkos dagbok.
Få dagar seinare, den 27. juni 2023, slo eit russisk missil ned i pizzarestauranten Ria Lounge i Kramatorsk, Donetsk oblast. Viktoria Amelina døydde fire dagar etter av skadane og vart dermed den trettande omkomne i åtaket. Ho hadde då akseptert eit stipend for eit skriveopphald i Paris ved Columbia University, New York, men var på ein siste tur saman med ei gruppe columbianske forfattarar og humanitære aktivistar.
Victoria Amelina har russisk som morsmål, men har sjølv valt å bruke ukrainsk som litterært språk. I essay som Cancel Culture vs Execute Culture dreg ho parallellar mellom den pågåande krigen og utreinskingane av ukrainske kunstnarar og intellektuelle på 1930-talet. Med sterk og tydeleg røyst målber og forståeleggjer ho eit ukrainisk perspektiv på den ufattelege situasjonen dei står oppe i og tvingar oss til å sjå konsekvensane på nye måtar. Om ho ikkje lenger er blant oss, talar ho desto klårare til oss, her frå diktet Testimonies, i gjendikting av Valzhyna Mort:
nine talk on their way to the cemetery
I’m also on my way because I know them all
in this town
its dead are my dead
its survivors are my sisters
Hennar djupe engasjement for ytringsfridom ligg på fleire nivå, både direkte og indirekte. Ved å gi henne prisen ønskjer IU å rette merksemda mot Ukraina og mot Russlands folkerettsstridige erobringskrig. Ukraina kjempar i dag ein kamp på liv og død for å overleve som nasjon, for retten til å fremje og bevare eige språk, kultur – og ikkje minst for retten til å bygge eit samfunn med demokrati og ytringsfridom. Victoria Amelina står – i presens – som ein representant for alt dette. Sjølv etter sin død er ho ei levande røyst for alle ukrainske forfattarar.