Når fikk du vite at du hadde vunnet Ytringsfrihetsprisen og hva var din reaksjon?
Jeg tror jeg fikk vite at Hanna Komar og jeg hadde vunnet prisen i mars 2021. Jeg bodde fremdeles hjemme i Belarus, og dette opplevdes som en stor oppmuntring i min situasjon.
Har prisen påvirket arbeidet ditt eller hverdagen din, i så fall hvordan?
Da jeg mottok prisen, var diktene mine ennå ikke blitt oversatt til norsk. Jeg innså at belarusiske forfattere har etterlatt et poetisk avtrykk i verden og at vi må fortsette å utvikle dette. Det er viktig at flere av oss blir oversatt til norsk.
Prisen gjorde også at jeg fikk tettere kontakt med norske kollegaer. I 2022 kom den første boka mi ut på norsk, oversatt av Gunnar Wærness og Mikael Nydahl. Takket være vennskapet med kollegaer i Den norske Forfatterforeningen fikk jeg et seks måneders langt opphold i Berlin i siste halvdel av 2022. Og selvfølgelig kom prispengene godt med når jeg ble tvunget til å forlate Belarus og flytte utenlands.
Hvordan har forfatteres situasjon utviklet seg i Belarus i årene etter at du mottok prisen?
Den har forverret seg betraktelig. Mange forfattere er fengslet: Maksim Znak, Alexander Feduta, Pavel Seviarynets og flere andre. Tusenvis av kreative mennesker, inkludert nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj, har blitt tvunget til å forlate Belarus fordi de forfølges av myndighetene. Arbeidet til mange forfattere blir stemplet som «ekstremistlitteratur».
Den belarusiske forfatterforeningen og det belarusiske Pen-senteret er lagt ned. Bøker skrevet av regimekritiske forfattere blir tatt ut av biblioteksamlingene og mest sannsynlig destruert. Nær sagt alle uavhengige forlag er blitt stengt. Samtidig er belarusiske forfattere aktive i utlandet, blant annet takket være internasjonal støtte.
Kan du fortelle litt om hva du jobber med for tiden?
Jeg skriver på nye tekster og deltar på litterære arrangementer i ulike europeiske land. I tillegg har jeg startet et nytt belarusisk forlag med base i Berlin, som utgir lyrikk. Dette er mulig takket være støtten fra mine tyske og svenske kollegaer og venner. Et nytt forlag er nødvendig.
Belarusiske forfattere har skrevet nye tekster etter 2020 som dokumenterer et lidende og samlet Belarus. Dette må publiseres i bokform. Slike bøker kan ikke utgis i Belarus fordi de avslører de kriminelle myndighetene i landet, samtidig som uavhengige forlag er ødelagt.
Hvis du kunne bestemt hvem som skulle få prisen det kommende året, hvem skulle det være?
Som mange andre fra Belarus følger jeg situasjonen i Ukraina med både medfølelse og håp. Jeg tror at ukrainerne kommer til å seire, og jeg kobler frigjøringen av mitt eget land til denne seieren. Jeg leser nye tekster av ukrainske poeter, skrevet i krigstid. Noen av dem er til og med skrevet ved fronten.
Stemmen til den unge ukrainske poeten Maksim Krivtsov har blitt veldig viktig for meg. Han kjemper ved fronten, og på samme tid skriver han vidunderlige dikt av høy kvalitet som viser fram det menneskelige.
Intervjuet er oversatt fra engelsk av Liv Mossige.