Hvorfor ville du bli forfatter?
Det virket som et respektabelt yrke da jeg var liten. Heldigvis gjør det fortsatt det, men like heldig er det at jeg ikke skriver kun for pengenes skyld!
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
På barneskolen elsket jeg å skrive stiler og fortellinger, dikte opp historier for meg selv. Så bare fortsatte jeg. Jeg begynte å blogge i tenårene (den er slettet, så bare glem det kompis), og bestemte meg også tidlig for at romanen var min sjanger.
Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Her vil jeg nevne to: Haruki Murakami, for at han viste en tjue år gammel forfatterspire at det er lov å svinge innom det surrealistiske, og Thomas Pynchon, som viste en tjuetre år gammel forfatterspire at det er lov å være litt stormannsgal.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Det er sikkert best om redaktøren min svarer på. Men jeg husker at jeg fikk en tilbakemelding da jeg først slapp podcasten Svartelista, som jeg er programleder for og co-skribent på, at jeg bruker ordet «enormt» altfor mye. Tror ikke jeg har tatt det til meg, så dette lover ikke godt for fremtiden.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Før jeg ga ut min første bok var jeg nok litt mer redd for det. Jeg har jobbet i redaksjoner, som manusforfatter og journalist, men det var alltid smertefullt. Nå ser jeg mer praktisk på det, liker å tro at jeg ikke savner noe av det jeg stryker. Det er jo veldig zen av meg, selv om det ikke er sant.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg liker å planlegge en historie i hodet før jeg begynner skrivingen, men bare opp til et visst punkt. Hvis jeg tenker for mye, mister jeg nysgjerrigheten jeg er helt avhengig av for å skrive ferdig. Jeg må være litt (men ikke for) usikker på hva som skal skje og hvor alle karakterene mine skal ende opp. Hvis jeg overrasker meg selv, er det bare en bonus. Jeg begynner alltid med første scene, også tar jeg det derfra. Det er kanskje derfor jeg alltid må jobbe ekstra hardt med slutten når jeg gir ut bok.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Alltid. Jeg føler at det er en yrkesskade. Før i tiden slet jeg skikkelig med ikke å inkludere elementer fra forfatterne jeg leste mens jeg skrev, og jeg måtte aktivt jobbe mot disse innflytelsene, men nå tror jeg at det har roet seg litt. Jeg trenger konstant input fra andre forfattere, det er jeg helt avhengig av.
Hva liker du å lese?
Jeg leser stort sett romaner, men ikke bare. Jeg prøver å få inn flere noveller, mer poesi og (litt) mer sakprosa i dietten min. Ingen er perfekte. Noen av mine favoritter er Thomas Pynchon, Don DeLillo, Donna Tartt, Dostojevskij, Zadie Smith, Haruki Murakami, Johan Harstad, John Erik Riley, Toni Morrison, Will Self, Roberto Bolano, David Mitchell og mange, mange flere.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Jeg sørger over den sviktende dekningen av litteratur i store og små aviser, grunnet stadig nedskalering av hele kulturfeltet. Skal vi fremstå som den gode og viktige litteraturnasjonen vi faktisk er, må det innvilges mer penger til å skrive, svare, mene og kritisere bøker og alle som står bak dem.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Godt samvær med kloke kolleger. Så får alt annet bli en bonus.
Andreas Veie-Rosvoll har utgitt romanene Tonefall (2021) og Store små eventyr (2023), begge Cappelen Damm.