Prisen ble delt ut av Julie Lødrup i LOs ledelse på litterær festaften i Maihaugsalen på Lillehammer 30. mai.
I statuttene til prisen står det: «Prisen skal øke statusen til arbeiderlitteraturen og løfte frem arbeidsfolks fortellinger. Prisen skal løfte og synliggjøre arbeiderlitteraturen, og bidra til at arbeiderlitteratur er en hedersbetegnelse».
– Årets vinner gjør det, sier juryleder Lødrup.
I sin tale til prisvinneren sa Lødrup dette om forfatteren og novellesamlingen «Slemme jenter»:
«I gnistrende noveller tas vi med til thairestauranter på små steder, der fellesskapet skapes og styrkes over mat og gjensidig støtte. Vi tas med til en dyr stue der en anerkjent mann tar for seg, med en aura av selvsagthet og en total mangel på interesse for den andres menneskelighet.
Vi møter mennesker som ikke er ubetinget gode, men som er grunnleggende menneskelige. Som brenner av motstridende ønsker og behov, følger dem, med konsekvenser som kanskje ikke var uventete, men ikke villete. På en poetisk måte skildrer forfatteren hvordan menneskelige følelser og drivkrefter virker mellom samfunnets formelle og uformelle maktstrukturer.
Novellene beskriver arbeidet. Fra barnets blikk, som ser moren som vasker helt til det går galt og en verdifull gjenstand blir ødelagt. Vil det få uoverstigelige konsekvenser? Vil de måtte erstatte gjenstanden, miste jobben? Nei. Det gikk bra. For sjefen var grei. En lettelse. Men du er ikke fri når du er prisgitt sjefens nåde.
Vi blir også tatt med til et helt annet arbeidsliv, der folk med høy utdanning jobber på et kontor i Oslo. Der er heller ikke arbeidstakernes frihet påtagelig. En hundeleke tutes med når noen gjennomføre et vedtak, folk har ikke navn, men initialer, og målet er å alltid si nei til innbyggerne. Meningen i arbeidet er fjernt.
Felles for de ulike historiene fra arbeidslivet er den underordnete maktposisjonen arbeidstakerne er i. Maktulikheten får ikke bare praktiske konsekvenser i hvordan arbeidet skal utføres, men borer seg ned i følelseslivet. Den skaper redsel og frustrasjon og fremmedgjøring og raseri. Den borer seg ned i kjernen av det menneskelige.
Som hele novellesamlingen gjør. De fanger livets kompleksitet og hvordan vi alle strever i våre liv, med å gjøre det riktige og gjøre det som er sant for oss. Den beskriver mennesker og miljøer som vi ellers sjeldent ser i norsk litteratur og offentlighet. Den gjør at flere kan lese historier de kjenner seg igjen, og flere kan lese historier de ikke kjenner seg igjen i».
Prisen skal gå til et skjønnlitterært verk gitt ut i 2022 eller 2023. Etter å ha gått gjennom alle forslagene som var kommet inn, kom juryen fram til en shortlist med tre bøker: Xiania av Lotta Elstad, Kniven i ilden av Ingeborg Arvola og Slemme jenter av Monica Goksøyr.
– Dette er tre ulike bøker, som juryen vil anbefale alle for å lese om hvordan vi prøver å leve livet til det fulle, begrenset av maktstrukturene rundt oss. Senere kom juryen frem til en vinner, Monica Goksøyr, som ble vedtatt av LOs sekretariat. Denne prisen har hele LO i ryggen, slår Lødrup fast.