Hvorfor ville du bli forfatter?
For meg har ord alltid hatt en mirakuløs og magisk kraft. Med ord kan man lyve og skjule sannheten, og man kan ødelegge menneskelige følelser og tanker. Samtidig har ord en skapende og konstruktiv kraft, og man kan forsvare og uttrykke sannheter, rettferdighet og høye verdier med dem.
Med ord kan man vise de mest opphøyde menneskelige følelser til andre, og spre kjærlighet og omtanke. Med ord og litteratur kan man opphøye frihet, menneskelige verdier og liv. Dessuten har jeg alltid hatt en lidenskap for litteratur siden jeg var rundt ti-tolv år gammel.
Litteraturen har gitt meg en måte å uttrykke meg på, særlig med tanke på de utfordringene og undertrykkelsene jeg har opplevd som kvinne fra den kurdiske regionen i Iran. Å skrive har vært en måte for meg å koble fortiden med nåtiden, og gi en stemme til de stemmeløse. Jeg har også gjennom litteraturen vært i stand til å bryte sosiale og politiske tabuer, og stille vanskelige spørsmål som jeg vanligvis ikke har hatt muligheten til å stille.
Gjennom disse spørsmålene har jeg både kunnet fordype meg selv i refleksjon og ettertanke, og samtidig fått andre til å tenke. For meg betyr litteratur også kamp og motstand. Jeg har bevart min individualitet gjennom litteraturen uten å falle i fellen av egoistisk individualisme eller å bli fanget av gruppering, sekterisme, ideologi og dogmatisme.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Min vei inn i forfatterskapet begynte tidlig. Jeg vokste opp i Iran og leste klassisk kurdisk og persisk litteratur, samt kurdiske dikt og historier. Jeg lærte kurdisk på egen hånd og begynte å lese dikt av Sherko Bekas, og andre kjente kurdiske og persiske poeter. Denne fascinasjonen for språk og poesi førte til at jeg begynte å skrive egne tekster, som har vært et redskap for å belyse kampene til kurdiske kvinner og andre marginaliserte grupper. Samtidig ble jeg kjent med bøkene til berømte romanforfattere som Tsjekhov, Dostojevskij, Henrik Ibsen, James Joyce, Toni Morrison, James Baldwin og noen klassikere som Dante og Shakespeare, samt noen filosofer og tenkere fra jeg var femten år gammel.
Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Sherko Bekas, en fremstående kurdisk poet, har hatt en stor innflytelse på meg. Hans evne til å skildre livets kamp og håp gjennom poesi har inspirert meg dypt. Jeg har også vært påvirket av mange andre forfattere, både kurdiske og internasjonale, som har bidratt til å forme mitt syn på litteratur som et middel for sosial endring. Toni Morrison, James Baldwin, Dostojevskij, Salman Rushdi, Gabriel García Márquez, Arundhati Roy – disse forfatterne og deres skrivestil har hatt stor innflytelse på meg
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Jeg prøver å unngå ord som kan virke ekskluderende eller nedsettende, spesielt når det gjelder kulturelle og kjønnsmessige forskjeller. For meg er det viktig å bruke et språk som er inkluderende og respektfullt overfor alle. Men jeg er imot å kategorisere ord som gode eller dårlige. For eksempel mener jeg at å banne og bruke grove ord når man er sint eller opplever urettferdighet, er en form for motstand og terapi. Derfor har jeg også brukt grove kurdiske eller engelske bannord flere ganger i romanen min. For karakteren min og historiens helt som står opp mot urettferdighet og undertrykkelse, er banning ikke bare et verktøy for kamp og motstand, men også en form for terapi.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg har et svært pragmatisk forhold til å stryke tekst. Å redigere og fjerne tekst som ikke bidrar til helheten av verket, er en viktig del av skriveprosessen. Jeg tror på viktigheten av klarhet og konsistens i litteraturen, og er ikke redd for å kutte bort det som ikke fungerer.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Min skriveprosess starter ofte med en idé eller en følelse som jeg ønsker å utforske. Jeg begynner med å skrive ned tankene mine i et notat, og deretter utvikler jeg disse ideene til et sammenhengende narrativ. Jeg liker ikke å ha et rolig miljø rundt meg. Derimot vil jeg skrive i inspirerende omgivelser som for eksempel en kafé eller lignende, med mennesker rundt meg. Jeg begynner ofte i midten av historien, der jeg føler at hjertet av fortellingen ligger, og jobber meg derfra mot begynnelsen og slutten.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja, jeg leser ofte andre forfattere når jeg skriver. Det gir meg perspektiv og inspirasjon, og hjelper meg å forstå forskjellige fortellermåter og stiler. Jeg tror det er viktig å være åpen for andres arbeid for å kunne utvikle sin egen skrivestemme.
Hva liker du å lese?
Jeg liker å lese en bred rekke litteratur, inkludert poesi, romaner, og essays om sosial og politisk tematikk. Spesielt tiltrekkes jeg av verk som utforsker menneskelige forhold og samfunnets strukturer, samt de som gir innsikt i historie og kultur fra ulike perspektiver.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Jeg synes norsk litteraturpolitikk gjør en god jobb med å støtte ytringsfrihet, mangfold og kulturell inkludering. Det er viktig å fremme litteratur som representerer forskjellige stemmer og erfaringer, og jeg ser at det er en økende innsats for å inkludere flere perspektiver i den norske litterære scenen. Mest av alt er ytringsfrihet viktig og det speiles i stor grad i norsk litteraturpolitikk.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg håper å finne et støttende og inspirerende fellesskap blant andre forfattere. Jeg ser frem til å delta i diskusjoner om litteratur og få muligheter til å utvikle meg videre som forfatter. Jeg håper også å bidra til å fremme mangfold og inkludering i det norske litterære miljøet.