Fårö, juni 2024
Sove i Ängen, et av husene til Bergman på øya. En gang sov jeg en natt i en leilighet i Lisboa hvor Pessoa hadde bodd. Jeg trodde kanskje det skulle skje noe mens jeg sov der. Men det skjedde ingen ting, annet enn at jeg ikke klarte å skrive noe som helst. Her forsøker jeg å ikke ha noen forestillinger. Løper på skogsveier ned til de langgrunne øde steinete strendene.
Vasser til jeg kommer til en fordypning som jeg legger meg ned i. Kommer meg vekk hvis fuglene sirkler rundt og skriker fordi jeg nærmer meg et område med reir. Jeg blir oppmerksom på det jeg egentlig vet: Jeg er en gjest i naturen. En ettermiddag sykler jeg sammen med fotografen og kunstneren som tok meg med hit, vi tre sykler over øya og ser En pasjon på kinoen til Bergman i en låve på Dämba. Det er hans første fargefilm. I sluttscenen, etter en bruddscene med en kvinne, går hovedpersonen fram og tilbake, fram og tilbake, og fram og tilbake, enda en gang, og enda en gang, så mange ganger at jeg får kjenne meg igjen i ham. Så stanser han og nærmest kryper sammen, som et dyr.
På vei hjem spiser vi markjordbær fra veikanten og ser solnedgangen gjennom trærne, og jeg tenker på mannen fra filmen som går fram og tilbake og at jeg noen ganger har fått et råd om å stryke i en tekstpassasje, og så var det det motsatte som skulle til, jeg måtte i stedet fylle på med mye mer tekst for at den skulle funke.
– Varm hilsen, Hanne