Brukes det for mye penger på finkultur i Norge, og hvorfor må Bodø kutte i kulturtilbud for unge samme år man er europeisk kulturhovedstad?
Disse spørsmålene lå til grunn for gårsdagens debattsending på NRK, der kulturminister Lubna Jaffery, kulturkritiker Anki Gerhardsen, DnF-leder Bjørn Vatne og stortingsrepresentant for FrP, Dagfinn Olsen, møttes til samtale.
Innledningsvis sa Anki Gerhardsen at kunstnerstipendene er verdt å bruke penger på – hovedsakelig fordi kunsten bidrar til samfunnskritikk, på lik linje med pressen.
Dagfinn Olsen fremmet synspunktet om at pengene som brukes på kunstnerstipend kunne vært brukt til å støtte idrettstiltak for barn og unge.
DnF-leder Bjørn Vatne understrekte at pengene som går til kunstnerstipend er en svært liten prosent av statsbudsjettet og kalte FrPs utspill for billig retorikk og tomme valgløfter.
Kulturminister Lubna Jaffery kommenterte at stipendordningene er med på å utvikle kunsten og at kravet om at kunsten skal være lønnsom og betale seg selv er for lettvint.
«Jeg er en kulturminister som ønsker at alle skal få mulighet til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet», sa kulturministeren.
Jaffery fortsatte med at det ikke er enten eller, og at vi kan gjøre begge deler: både støtte kunst og kultur, og hverdagsidrett.
«Det er en grunnleggende misforståelse at kunstnerstipend er lønn til kunstnere», sa Bjørn Vatne. Han kom deretter med tre argumenter for hvorfor kunstnerstipend er glimrende FrP-politikk:
- Forskning og utvikling: Gründerpartiet FrP vil at vi skal støtte små oppstartsbedrifter, få opp tempoet i norsk næringsliv. Det er den samme tanken bak pengene som går til kunstnere, som under en periode slipper å tenke profitt og utvikle det kunstneriske produktet sitt.
- Kunstnerstipend utvikler norsk kultur, identitet og språk – det er viktig for FrP.
- Det sikrer valgfrihet – noe som er en fanesak for FrP – muligheten til å velge mer enn kun det superpopulære.
Anki Gerhardsen slo et slag for den smale kunsten som et forskningsarbeid, der resultatene som produserer gjerne tas opp av mainstream-kulturen.
«Det er en næringskjede hvor ting henger sammen», sa hun og poengterte at det er umulig å fjerne det ene leddet uten at det får store konsekvenser for den kulturen som tjener masse og klarer seg godt.