Hvordan begynner en bevegelse? Trenger vi vedtak, offentlig støtte, prosjektplaner og milepælmålinger? Ja, antagelig. Av og til.
Men som oftest begynner kanskje en viktig bevegelse med et rop, en lengsel, et ønske som oppstår i et hjerte.
Slik som Woman Scream Festival, en etterhvert verdensomspennende litterær festival. Festivalen foregår i mars hvert år og har som mål å løfte fram kvinner og gi stemme spesielt til situasjonen for kvinner som er utsatt for vold og undertrykking.
Siden oppstarten i 2011 har Woman Scream blitt arrangert i 70 land og mange hundre frivillige koordinatorer har hjulpet til med å skape mer enn 1400 arrangementer
Et rop til verden
I år har DnFs Ytringfrihetspris blitt delt ut i 30 år. I 2016 vant Jael Uribe denne prisen for sitt ytringsfrihetsengasjement. I begrunnelsen for tildelingen skrev DnF blant annet: «Hun fokuserer på undertrykking av kvinner og kvinners ytringsfrihet i alle deler av verden».
Uribe er selv forfatter og poet. Fem år tidligere hadde hun tatt initiativ til nettopp den første Woman Scream International Poetry and Arts Festival som den het da.
Men hennes rop til verden begynte i tekstene hennes, skapt på hennes hjertespråk i hjemlandet Den dominikanske republikk.
Derfra har hennes rop blitt hørt og bragt videre gjennom en grasrotbevegelse. Woman Scream er en festival som arrangeres av lokale kvinner (og menn) i mange land. De frivillige koordinatorene får tildelt årets tema, men velger selv form og opplegg for sin versjon av festivalen. Hver festival må både organiseres og finansieres lokalt. Dermed får hver festival ulik og unik form.
Noen steder er festivalen ett arrangement, andre steder foregår festivalen i hele mars eller med flere events på ulike steder i løpet av måneden.
Ekko
I Norge har Woman Scream blitt arrangert tre ganger. Første gang av DnF på Litteraturhuset i Oslo i 2018. Da var temaet «Mødre». Opplesninger og panelsamtaler med norske kvinnelige forfattere handlet om mødre i litteraturen og hvordan det er å være kvinne i Norge nå.
I 2019 og 2020 ble Woman Scream arrangert på Lillehammer i samarbeid med Litteraturfestivalen og med støtte fra DnF og Norsk Forfattersentrum.
Temaene var henholdsvis «Jeg roper på vegne av meg selv» og «Hvem roper for deg?». Sistnevnte hadde fokus på barns sak og hvem som gir stemme til dem.
En rekke kvinnelige poeter og forfattere deltok, både fra Norge og andre skandinaviske land.
Festivalene i Norge har på samme måte som festivalene i resten av verden fulgt det som var det årets tema, men innholdet og formen har blitt skapt på vårt eget vis.
Jeg hadde gleden av å være med å arrangere de første festivalene og det var meningsfylt å få bidra til en festival i Norge som er et ekko av et rop som går verden rundt.
Glimt
Hvert år er det et nytt tema. «My art is my scream» eller kunsten min er mitt skrik, var altså temaet for festivalen i mars i år.
Mer enn hundre ulike arrangementer var en del av festivalen da. På Woman Screams nettsider finner vi glimt fra hele verden.
Kanskje er fotografiet fra årets festival i Brasil talende: en hvitkledd kvinne med piggtråd surret stramt rundt kroppen.
Men fra en landsby i Serbia smiler en gjeng med glade unge jenter sammen med voksne. Der ble festivalen feiret blant annet med et kunstprosjekt hvor jenter sammen med sine mødre sydde om gamle jeans til nye vesker under temaet «Making old clothes into new beauty».
Flere steder er festivalen arrangert online.
Skjermbildet fra Kina viser mange små skjermbilder som til sammen blir en mosaikk av online deltagere. Der ble festivalen feiret slik: På Verdens Poesidag leste kvinnelige kinesiske poeter sine tekster på digitalt arrangement som så ble postet på YouTube.
Nigeria arrangerte også en online opplesningsfestival i år. Forfattere delte tekster i ulike genre med hverandre.
I Canada ble festivalen arrangert for første gang i fjor.
Nettopp muligheten for å velge utrykk og form og friheten til å forme sin festival selv lokalt inspirerer antagelig flere til å våge å lage sin egen versjon.
Betydning
Ved å sette fokus på festivalen gjennom Ytringsfrihetspristildelingen i 2016, og gjennom å arrangere festivalen i Norge, har DnF bidratt til solidaritet med forfattere og kunstnere i land som har helt andre ytringsfrihetsvilkår.
Jael Uribe har i et intervju fortalt om hva prisen betydde for henne som festivalarrangør, forfatter og som menneske: «Tildelingen av stipendet endret ikke bare boligsituasjonen for meg og familien min og reddet oss fra hjemløshet, den ga meg også midler til å fortsette å fremme saken min.»
Og saken hennes er nettopp det å samle mennesker som velger å gi stemme til det tause skriket fra de som lider eller ikke kan selv ta til orde.
Festivalens betydning har vokst de siste årene. I dag utgis det en antologi med tekster knyttet til festivalen hvert år. Woman Scream er også en del av i FN’s Women Generation Equality project.
Festivalen fortsetter og ropet fra forfattere som bruker kunsten sin som sitt skrik om urettferdighet og tause krenkelser lyder fra flere kontinenter og land.
Denne teksten er skrevet av Victoria Bø, forfatter og tidligere leder av DnFs Internasjonale utvalg. Bø har vært med å arrangere Woman Scream i Norge.
Har du lyst til å lage et lokalt Woman Scream-arrangement i mars 2025? Følg med på Woman Scream-festivalens nettsider når neste års tema annonseres i høst.