Jan Kjærstad
Hva betyr det for deg og arbeidet ditt at du har fått et flerårig stipend?
Jeg kan vel enkelt og greit si at jeg aldri ville ha klart å stable på bena det forfatterskapet jeg har, uten stipendordningen. Man blir ikke rik av et stipend (det er en halv årslønn), men det gir en økonomisk trygghet, og dette igjen bereder grunnen for ro og konsentrasjon.
Det skal ikke stikkes under en stol at et flerårig stipend også oppleves som en anerkjennelse, det er med andre ord en gedigen inspirasjon. I beste fall gir det mot til å ta en risiko – noe som kan være nødvendig hvis man vil skape noe av verdi.
Hvorfor trenger vi kunstnerstipend?
For at vi skal ha en vital og bredspektret litteratur her i landet. Det betyr at den også skal inneholde såkalt smal eller eksperimentell litteratur. Jeg tror Jon Fosses nobelpris har gitt en større forståelse for dette, ikke minst fordi han så sterkt betonet hvor viktig flerårige stipender var for ham i den første halvdelen av forfatterskapet.
I en tid hvor alt skal måles i penger, og populismen øker, må vi ikke miste av syne at alle former for kunst, litteratur, er en del av nasjonens infrastruktur, dens ryggrad. En rik skjønnlitteratur er essensielt for et samfunns kognitive og emosjonelle nivå. Det er som oksygen, usynlig, men du merker når det er for lite av det.
Har du noen tips til forfattere som i disse dager prøver å navigere seg i Altinn og flikker iherdig på sine søknader?
Vit at de som vurderer søknaden er meget dyktige og samvittighetsfulle, de vet dessuten hva det innebærer å være forfatter. Så ikke klag over din økonomiske situasjon. De som leser søknaden, faller ikke for billige triks, de har bare ett kriterium: litterær kvalitet. Ergo vil de først og fremst vurdere de bøkene du har skrevet så langt. Er det ansatser til kvalitet her, ligger du godt an.
Hvis det er første gang du søker, trenger du ikke beskrive ditt kommende prosjekt i detalj. Formuler heller selve kongstanken i det så presist som mulig. Og vit at originalitet ofte belønnes. For å sette det på spissen: Istedenfor å si at man vil skrive enda en roman om en suksessrik kvinne som vender tilbake til sin hjembygd – kanskje i anledning en begravelse – og hvor hun treffer igjen sin ungdoms kjærlighet, kunne man for eksempel si at man skal skildre kjærligheten slik den ser ut på en planet hinsides Sirius.
Gunnhild Øyehaug
Kva betyr det for deg og arbeidet ditt at du har fått eit fleirårig stipend?
Det har alt å seie! Viss ein ser på utgjevingsraten min dei åra eg har hatt stipend på jamnleg basis, vil ein sjå at utgjevingane kjem nokså tett. Det betyr at det har skapt ro og konsentrasjon rundt skrivinga. Det gir både høve til å starte på, prøve ut, og fullføre prosjekt. Og nye idear kjem heile tida til, gjennom skrivinga. Dei siste åra har det vore sterk aktivitet i fabrikken, og stipendet er det som skal til for at eg klarer å produsere. Rett og slett.
Kvifor treng me kunstnarstipend?
Vi treng kunstnarstipend for å sørge for at vi har ein stadig drivande kunst som får utvikle seg og gi noko tilbake til samfunnet på den måten samfunnet ikkje alltid veit at det treng. Vi treng å styrke samfunnet si evne til fri tenking, og vi treng å motarbeide det einsrettande. Det er ei viktig, demokratisk oppgåve. Kunstnarstipend er i mine auge ein av måtane ein kan sørge for å skape eit meir fritt-tenkande samfunn på.
Har du nokre tips til forfattarar som i desse dagar prøver å navigera seg i Altinn og flikkar iherdig på søknadene sine?
Eg har ingen gode tips dessverre! Eg prøver å vere så sannferdig og konkret som mogleg, sjølv om det betyr at eg skriv om ideane mine før dei er ferdig utvikla. Men eg prøver å sette lys (og ord) på kva det er eg er interessert i, og vise det fram, slik at det skal vere mogleg for dei som vurderer søknaden å forstå korleis eg tenker og har tenkt om skrivinga og om kva det er eg vil, kva det er eg prøver på, og prøver å finne ut av, med bøkene mine.
Lars Ramslie
Hva betyr det for deg og arbeidet ditt at du har fått et flerårig stipend?
Det betyr alt egentlig. Jeg er en sta forfatter. Og kan skrive helt til bankkort og kredittkort (stipend og forskudd) er tomt. Det kan bety å plutselig stå helt på bar bakke uten at boka er ferdig, dvs. at jeg er fornøyd. Og da må jeg hive meg rundt og ta det en mindre akademisk belastet forfatter kan få av jobber og strøjobber: Det kan innebære alt fra å servere deg pizza (som kan være r i m e l i g røft hvis du er etablert som en offentlig person og en ertelysten litteraturkritiker drar kjensel på deg), male eller rive opp interiøret til den nye butikken din med fjellboremaskin, oversette, intervjue, vaske dassen m.m: Alt på én og samme gang. Jeg bare er sånn, uten nærings- og entrepenørvett.
Har opplevd at kemneren har gitt meg 120.000,- i straffeskatt fordi jeg har vært for fattig; altså levd godt under median-inntekten. Men anket sak og vunnet. Det er ellers lite av gamle penger i familien og medianinntekten min fra yrkesaktiv alder er ikke så mye å skryte av. Å holde på med litteratur er således en upsizing ikke en downsizing, enda det gir familien en tøtsj av borgerlighet og kulturellt alibi. Som sosial profil blir det altså å snike seg rundt Maslow, men jeg kan ikke si meg annet svært takknemlig for reisen og tilgangen til verden som litteratur, norsk kulturpolitikk til nå, forlag og gode redaktører har gitt meg (!!).
Å skrive – og stipend – er kanskje det eneste jeg har vært heldig med i livet. Såpass at noen (og jeg) vil finne denne enquetten ubehagelig. Visse år kan jeg si «Fra å leve av ordet til å leve for ordet». Andre år gir ordet. Prøver å ikke skamme meg ved tildeling. Men det gjør jeg. Hver eneste gang.
Hvorfor trenger vi kunstnerstipend?
Selv om teknokraten og nyliberalisten ikke nødvendigvis ser den store avkastningen i sin levetid, er det godt mulig at vår generasjon avføder ikke bare én, men flere, Ibsen(er), kvinner som menn, som internasjonal kultureksport. Elsk folk mens de lever også.
Jeg ser også på ordningen som en garanti for pluralismen: At flere stemmer, fra ulike samfunnssjikt og klasser, kan vinne frem. At vi ikke binder oss til (penge)masten som styrende prinsipp. En fremtid med Amazon og Disney som nylibralismens eneste kulturleverandører kan fort bli like dørgende kjedelig som åtti-tallets «NRK, trist og grå».
Har du noen tips til forfattere som i disse dager prøver å navigere seg i Altinn og flikker iherdig på sine søknader?
Stipendsøknader har aldri vært min forse, et språk som har triumfert i meg. På et tidspunkt hvisket noen meg i øret at jeg fikk stipend på tross av søknadene. Så hver gang må jeg stole på at arbeidet, romanen, skrivingen ellers har gjort jobben. Men over årene har jeg blitt tydeligere på å ha en konkret plan for fremdrift og det usle ordet «prosjekter». (Enda alt er strategi til virkeligheten slår deg i ansiktet, for å parafrasere Mike Tyson.)
Guri Sørumgård Botheim
Kva betyr det for deg og arbeidet ditt at du har fått eit fleirårig stipend?
Nå har eg tilsett meg sjølv i ei 50 % stilling som forfattar. Fordi eg har fått 2-årig stipend frå staten og eit arbeidsstipend frå Innlandet fylkeskommune, kan eg arbeide utan dårleg samvit for familieøkonomien. Om eg lever billig – og det gjer eg jo – eg har flytta til ein stad nesten utan butikkar – så kan eg planleggje langsiktig.
Å få stipend er i ei viktig anerkjenning. Nå er eg forfattar på «ekte», staten BETALER for at eg skal SKRIVE! Det er klart at det gjev forfattarrolla ein ny status, og eit ansvar òg.
Kvifor treng me kunstnarstipend?
Forfattarane skal kunne gjera noko anna enn å forsvara det beståande. Forfattarane skal kunne utfordre, få lesarane til å tenkje. Vi har eit samfunn med store og komplekse menneskeskapte problem, ja kriser til og med, som politikarane ikkje har så lyst til å ta tak i fordi det går på tvers av kortsiktig økonomisk vinning og popularitet. Vi treng den frie og uhilda forfattaren som kan skrive utan å tenkje på kva som er populært og salgbart.
Har du nokre tips til forfattarar som i desse dagar prøver å navigera seg i Altinn og flikkar iherdig på søknadene sine?
Det er smart å bruke søknadsskrivinga til å tenkje gjennom kva ein har lyst til å gjera, da er det uansett ikkje bortkasta tid. Og så trur eg det er lurt å få fram kva som skil prosjektet ditt frå alle andre bokprosjekt. Kva er det som er spesielt med det du vil gjera? Og så TRUR eg det er lurt å skrive enkelt og forståeleg. Del opp i korte avsnitt med eitt tydeleg poeng i kvart avsnitt.