Regjeringen vil styrke kulturloven

I forrige uke la regjeringen fram forslag til endringer i kulturloven. Forslagene skal sikre ytringsfriheten på kulturfeltet og bidra til at kultur blir ivaretatt i kommunal planlegging.

– Endringene skal gjøre kulturloven til et sterkere og mer praktisk verktøy for kulturpolitikken på alle nivåer, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Endringene regjeringen foreslår er blant annet å lovfeste det såkalte «armlengdeprinsippet», samt å innføre en ny lovregel om kommunal planlegging på kulturfeltet.

Armlengdes avstand

Armlengdes avstand fra politiske myndigheter har lenge vært et viktig prinsipp i norsk kulturpolitikk. Forslaget i proposisjonen følger opp en anbefaling fra Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9).

Kommisjonen viste blant annet til at erfaringer fra andre land de siste årene viser at den kunstneriske friheten kan være truet når politiske endringer medfører mer autoritære styreformer. Kommisjonen mente derfor at det er viktig at de kunstneriske institusjonene har et formelt vern mot omskiftelige rammebetingelser og politiske vinder.

Forslaget innebærer at kunst- eller kulturfaglige avgjørelser skal treffes av fagpersoner, og at politisk styring i slike saker må skje på overordnet nivå. En lovfesting vil underbygge og fremme armlengdes avstand som et kulturpolitisk prinsipp, bidra til bevisstgjøring på alle forvaltningsnivåer og motvirke politisk overstyring av det kunst- og kulturfaglige skjønnet.

– I verdenen rundt oss ser vi at den kunstneriske friheten ofte blir utfordret når konfliktlinjene i samfunnet blir skarpere. Det er derfor viktig å sikre armlengdeprinsippet i gode tider. Dette er en forsikring for fremtiden, sier Jaffery.

Kommunal planlegging

Det er store variasjoner i hvorvidt kultursektoren får oppmerksomhet i lokale planprosesser. Oxford Research gjennomførte i 2021 en spørreundersøkelse hvor alle kommunene i landet ble invitert til å delta. I undersøkelsen svarte omtrent én av fire kommuner at de ikke hadde en strategiplan for kulturfeltet, og undersøkelsen viste at en del kommuner utelater kulturfeltet i planene sine.

Fylkeskommuner og kommuner skal derfor etter forslaget utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Oversikten skal ligge som grunnlag for planarbeidet etter plan- og bygningsloven. Videre vil det pålegge fylkeskommuner og kommuner å fastsette overordnede mål og strategier for kulturfeltet i planverket. Disse strategiene bør være egnet til å møte de utfordringene som er identifisert i oversikten.

– Vi kan ikke pålegge kommunene å prioritere kultur foran andre viktige oppgaver. Det kommunale selvstyret står sterkt i Norge. Det vi kan bidra til, er å sikre at prioriteringene blir gjort på et solid grunnlag, sier Lubna Jaffery.

Les mer her.