For tredje året på rad foreslår Høyre i sitt alternative statsbudsjett å fjerne momsfritaket på bøker. Dette ville være katastrofalt for alle aktørene bokbransjen, noe som ettertrykkelig ble kommunisert under høringsrunden i statsbudsjettet. Alle skribentorganisasjonene trakk fram dette i sine innspill. Høyre ikke ser ut til å anerkjenne eller forstå problematikken, sier leder i Den norske Forfatterforening, Bjørn Vatne.
– Det er ikke god næringspolitikk å ta fra forlagene ett av insentivene til å gi ut god, norsk litteratur. Forlag og bokhandlere vil trolig kompensere for dette ved å skru opp bokprisen, med den konsekvens at det selges færre bøker. Det vil også bli gitt ut færre bøker, fordi man ikke våger å satse på bredden i samme grad som i dag, og bestselgerfokuset vil øke. Alt dette rammer forfatternes inntekter. For leserne gir det et mindre utvalg av bøker på norsk å velge mellom, og de bøkene som finnes vil bli dyrere.
Dette har støtte i en stor konsekvensutredning som ble gjort av Oslo Economics i 2014.
– Også i et demokratiperspektiv er Høyres tankegang svært betenkelig. I innledningen til budsjettet trekker Høyre fram en bekymring for at mange går ut av skolen uten å kunne lese og skrive, og da burde de i stedet for å svekke bokbransjen gjøre et krafttak for å sikre at det finnes gode, kvalitetssikrede tekster på norsk, både innenfor skjønnlitteratur og sakprosa. Og det må være slik at folk fra alle samfunnslag har råd til å kjøpe bøker. Høyres forslag står i grell kontrast til Regjeringens lesselyststrategi, sier Vatne.
Bøker har vært fritatt for moms i Norge siden 1967. Bakgrunnen er et ønske om å styrke den norske litteraturen og det norske språket. Dette er viktigere enn noen gang i dag, når engelske bøker får en stadig større plass i markedet, og norske utgivelser trenger all den konkurransekraft de kan få.
Kraftige kulturkutt
Momsfritaket er ikke den eneste viktige kulturposten som rammes i Høyres budsjett. De foreslår også et stort kutt i Norsk kulturfond, på 174 millioner kroner, «for å finne rom til andre satsninger». Kunstnerstipendene foreslås redusert med 11 millioner, noe som omtales som en «nominell videreføring». Til sammen vil Høyre redusere rammen til Kultur- og likestillingsdepartementet med 362 millioner kroner.
– Dette er rett og slett et kulturfiendtlig budsjettforslag. Det fremgår ikke tydelig hvilke satsinger som skal erstatte Norsk kulturfond, som i dag gir uvurderlige tilskudd til en stor bredde i norsk kulturliv. Det virker som om Høyre vil lempe ansvaret for norsk kulturliv over på privat sektor, ved å gjeninnføre gaveforsterkingsordningen, men det betinger at marginene og investeringsviljen i næringslivet er til stede. Vi har liten tro på at tilgangen til gode kulturopplevelser, meningsutveksling og det frie ord vil sikres gjennom en slik overflytting av det som faktisk er et statlig ansvar, sier Vatne.
Det mest betydelige kulturløftet er at Høyre vil gjeninnføre ordningen «Kultur som næring», med 25 millioner kroner.