Når mottok du meldingen om at du ble tildelt prisen, og hvordan reagerte du?
Det har gått 16 år siden jeg ble tildelt Ytringsfrihetsprisen fra Den norske Forfatterforening, men jeg husker fremdeles tydelig den kalde vinterdagen. Chungdak Koren, en tibetansk aktivist bosatt i eksil i Oslo, og en person jeg har stor respekt for, formidlet nyheten til meg mens jeg var i eksil i Beijing (ja, jeg anser meg selv som en tibetansk eksilant i Kina).
Jeg ble dypt rørt og fikk tårer i øynene fordi denne prisen ikke bare var en anerkjennelse og støtte for mitt vedvarende arbeid med vitnesbyrdsskriving, men også kom fra rettferdighetens land Norge, som hadde gitt Nobels fredspris til Hans Hellighet Dalai Lama.
Har prisen påvirket arbeidet ditt eller din situasjon, og i så fall, hvordan?
Tildelingen av Ytringsfrihetsprisen fra Den norske Forfatterforening, i tillegg til ti andre internasjonale priser relatert til skriving og menneskerettigheter, har for meg ikke bare vært en stor ære, men også en kilde til beskyttelse, oppmuntring og uerstattelig anerkjennelse. Jeg forstår godt at disse prisene ikke bare er personlige utmerkelser, men også uttrykker tydelig oppmerksomhet og medfølelse for Tibet og det tibetanske folket, som jeg bare er en representant for.
Å bo i et ekstremt undertrykkende miljø har gjort det utfordrende å ytre seg. På den tiden ble jeg allerede straffet av myndighetene for å nekte å skrive om Tibet etter Kinas kommunistpartis fortelling, og for å opprettholde min tro på Hans Hellighet Dalai Lama.
Etter å ha mottatt prisen ble jeg enda mer isolert, marginalisert og utsatt for større risiko. Jeg har levd under konstant overvåkning i årevis og har aldri fått utstedt et pass for å reise. Men til tross for dette, føler jeg at prisen ga meg mer beskyttelse. Jeg vil også understreke at prisen ikke bare ga meg en åndelig anerkjennelse, men også konkret støtte – pengene hjalp med å dekke mine daglige utgifter, for eksempel reiseutgifter fra Beijing til Lhasa og andre tibetanske områder. For dette er jeg dypt takknemlig, og jeg kan bare gjengjelde dette ved å fortsette å jobbe hardt.
Hvordan har situasjonen for forfattere i ditt land utviklet seg siden du mottok prisen?
I et autoritært land lever forfattere som motstår påtvunget glemsel gjennom å skrive sannhet og vitnesbyrd, som om de står på kanten av et stup. For seksten år siden, da jeg mottok Ytringsfrihetsprisen, var det fortsatt noe rom for ytringsfrihet.
Nå har det blitt svært vanskelig, med ulike former for undertrykkelse som strammer seg som en løkke rundt halsen. Mange forfattere har blitt fengslet for sine ord, inkludert morsmålsforfattere i Tibet. Men mange av disse sakene forblir ukjente for omverdenen, da disse individene stille forsvinner inn i fengsler.
Likevel, som den sovjetiske poeten Osip Mandelstam en gang skrev under Stalin-tiden: «Når mine øyne har grått nok tårer, lyver ikke min samvittighet.» Det finnes fortsatt kompromissløse kronikører som kjemper for å få frem sin sanne stemme.
Kan du fortelle om noe av det du jobber med nå?
Jeg er en uavhengig forfatter som nekter å lyve, og dette er mitt oppdrag. Før jeg mottok Ytringsfrihetsprisen fra Den norske Forfatterforening, hadde jeg utgitt åtte bøker (de tre første i Kina, før de ble forbudt, og deretter for det meste i Taiwan). Etter å ha mottatt prisen har jeg fortsatt å skrive og har siden utgitt 15 bøker til, totalt 23 så langt.
Disse verkene har blitt oversatt til 20 språk, inkludert tibetansk, engelsk, fransk, japansk, tysk, tsjekkisk, polsk, spansk, katalansk og koreansk. De inkluderer diktsamlinger, essays, noveller, kritikker, historiske undersøkelser og muntlige intervjuer.
For øyeblikket samler jeg daglige notater om Lhasas fire måneders nedstenging under COVID-19-pandemien. Jeg skriver også på en lengre familiehistorie som har tatt flere år å fullføre, samtidig som jeg redigerer en diktsamling som skal utgis i Taiwan. I tillegg bidrar jeg med månedlige artikler til Radio Free Asia (RFA) på både tibetansk og kinesisk.
Hvis du skulle tildele neste pris, hvem ville du gitt den til?
Som jeg uttrykte i min takketale da jeg mottok Ytringsfrihetsprisen fra Den norske Forfatterforening: «I denne tiden med avansert informasjon og et rikt utvalg av medier, finnes det fortsatt mange måter å ytre seg på. Så lenge man modig søker friheten til å møte sannheten, friheten til å opprettholde rettferdighet, friheten til å avsløre ondskap og friheten til å motsette seg tyranni, kan ingen tid eller myndighet virkelig bringe mennesker til taushet.»
Jeg håper den neste Ytringsfrihetsprisen gis til uavhengige forfattere som modig ytrer seg i ufrihet og som møter urettferdig behandling. En slik forfatter er den tibetanske forfatteren Go Sherab Gyatso. Han er en munk som skriver på tibetansk og har utgitt flere verk, men den kinesiske regjeringen dømte ham til ti års fengsel for «oppvigling til splittelse». Han sitter for tiden fengslet i Lhasa.
Er det noen spørsmål du ønsker at vi stiller, eller andre kommentarer du vil legge til?
For meg er det en dyp takknemlighet for Den norske Forfatterforeningens oppmerksomhet og støtte. Som jeg sa før: Jeg kan bare gjengjelde dette ved å fortsette å jobbe hardt.
Interjvuet er oversatt fra kinesisk av Xueting Yang.