I panelet satt David Aasen, oversetter og redaktør i Samlaget, forfatter og tidligere redaktør Brynjulf Jung Tjønn, samt forfatter Kamilla Danielsen. Samtalen ble ledet av Julie Stokkendal. I forkant av arrangementet hadde fagkomitéen publisert en anonym spørreundersøkelse på nett, som mange medlemmer og ikke-medlemmer hadde svart på. Noen av svarene ble lest opp underveis i samtalen, og ble ellers brukt som nyttig bakgrunnsinformasjon for både fagkomitéen og panelet.
Samtalen ble innledet med å handle om Kamilla Danielsens og Brynjulf Jung Tjønns opplevelser med dårlig og manglende kommunikasjon fra redaktørers side, noe det også fremgikk av spørreundersøkelsen at mange har opplevd, særlig debutanter, men også aldrende forfattere som ikke føler seg like i vinden som de kanskje en gang var.
Det ble diskutert om tendensen til å bli unnvikende og slutte å svare på mailer handler om konfliktskyhet, arbeidspress eller at det rett og slett hviler for mye emosjonelt og arbeidsmessig ansvar på redaktører, som tross alt har ansvar for fryktelig mange forfattere – som til gjengjeld kun har én redaktør.
Andre spørsmål som ble diskutert, var om redaktører kan være venner med forfatterne sine uten at det går på bekostning av profesjonalitet, og om hvordan redaktørrollen har endret seg de siste årene, særlig etter at flere og flere har gått på forfatterskoler og er vant til å bli lest ofte og av mange mennesker, gjerne helt fra begynnelsen av et prosjekt. Hvordan påvirker det arbeidsmengden til en redaktør, som kanskje blir deltakende i skriveprosessen helt fra start?
Det ble også understreket at det ikke bare finnes overarbeidede og konfliktsky redaktører som ikke svarer på mailer, men at det i høy grad også finnes forfattere det kan være ganske så umulig å jobbe med. Mot slutten av samtalen var ordet fritt, og det kom interessante innspill og spørsmål fra salen. «Er ikke denne samtalen utrolig norsk?» ble det for eksempel spurt om, med henvisning til at det i flere land ikke finnes redaktører med samme funksjon som den norske redaktøren.
En annen fortalte hvor lettende det var at hun ikke var venn med redaktøren sin, ettersom hun trengte å være sikker på at redaktøren ikke jobbet med henne av veldedige og vennskapelige årsaker, men fordi hun var dyktig.
Alt i alt var det et ganske samstemt og harmonisk panel som møttes til samtale, som likevel kom vidt omkring i diskusjonen om redaktører og forfatteres forpliktelser overfor hverandre, og som i hvert fall kunne konkludere med at god kommunikasjon og tydelighet er nøkkelen til det meste.
Rapporten er skrevet av Julie Stokkendal.