Hvorfor ville du bli forfatter?
Det var aldri en plan eller en drøm å bli forfatter. Lenge trodde jeg at jeg skulle bli fotballspiller eller gymlærer.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg begynte ikke å skrive før i midten av tjueårene, men jeg har alltid lest og elsket å lese. Da jeg var ferdig med å studere litteratur på Blindern, begynte jeg å jobbe på Bislet Bok. Det er et svært inspirerende sted å jobbe, et sted der man lever med bøkene. Der fortsatte lesingen, og etter hvert tok jeg meg selv i å begynne å skrive små korte scener. Jeg fant etter hvert ut at jeg liker å skrive nesten like godt som jeg liker å lese, eller jeg fant ut at de to tingene kan henge sammen.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Jeg bruker «alltid» og «aldri» for mye. Det bør jeg prøve å bruke mindre, tror jeg. Fortellerne i begge romanene mine kan nok fremstå mer tverre enn jeg ønsker på grunn av disse ordene.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg liker å stryke tekst. Både min egen og andres. På samme måte som jeg liker å kaste ting fra klesskapet og kjøkkenskuffene. Det er en lett måte å tro at ting går fremover på.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Det første jeg hører, er en stemme, som begynner å prate, som begynner å gå i hodet mitt. Det er det aller første. Det er det som gjør at jeg får lyst til å skrive, for å finne ut mer om stemmen jeg hører. Og så må jeg ha vært fysisk aktiv, på grensen til utmattelse, før jeg begynner å skrive. Jeg greier ikke å skrive hvis jeg har for mye uro i kroppen.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja. Jeg leser noe hele tiden når jeg skriver, for å prøve å komme inn i et slags spor, en stemning, et humør.
Hva liker du å lese?
Jeg er veldig svak for sentral-europeisk litteratur fra mellomkrigstiden, særlig Stefan Zweig. Han er skummelt aktuell. Og Elias Canetti. En stor glede ved å jobbe i bokhandel, og da kanskje særlig en så fin en som Bislet Bok, er at man får utrolig mange gode lesetips av kollegaer og kunder. Det har gitt meg muligheten til å lese veldig variert. Jeg hadde for eksempel aldri lest den særdeles vakre reiseskildringen A Time of Gifts av Patrick Leigh Fermor hvis jeg ikke hadde arbeidet der. Den anbefales!
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg er veldig glad for å være en del av et fellesskap.
Pia Edvardsen har utgitt romanene Vi var aldri brødre (2017) og En velskapt pike (2024), begge på Aschehoug.