Tradisjonen tro åpnet møtet med utdelingen av Ytringsfrihetsprisen. For 2024 ble prisen delt mellom de palestinske forfatterne Adania Shibli og Mosab Abu Toha. Bendik Vada fra foreningens internasjonale utvalg leste fra begrunnelsen, som blant annet konstaterer at forfatterne på hver sin måte behandler noen av det tjuende- og tjueførste århundrets største kriser og forbrytelser.
– Gjennom romaner, diktsamlinger, essays og tekster på sosiale medier skildrer de, på ulikt vis, hva pågående vold gjør med et folk, et språk, en kultur.
Det var Trude Storheim, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, som delte ut prisen til Shibli – som besøkte Oslo for anledningen – og Abu Toha – som hadde spilt inn en videohilsen fra sitt eksil i USA.
Statssekretæren holdt en tale (som du kan lese her), der hun blant annet sa at en åpen og informert offentlig samtale trener opp vår evne til å tolerere, og at toleranse for andres ytringer og meninger er en forutsetning for fri meningsdannelse.
– Jo mer mangfoldig samfunnet blir, jo større er sjansen for å møte ytringer som vi ikke liker eller forstår, og jo viktigere blir ytringsfriheten.
Shibli mottok stående applaus fra salen da hun antok scenen. I sin takketale stilte hun blant annet spørsmålet om hvor ytringsfriheten slutter og starter. Hun understrekte det absurde i at hun aldri har hatt muligheten til å utveksle en fri samtale med Abu Toha, da han tidligere har vært fast i Gaza og hun ikke har kunnet dra tilbake på mange år.
Hun fortalte deretter om en novelle hun hadde lest som barn. Denne beskrev en mann hvis sønn hadde dødd fordi han kom for seint til toget på vei til jobb, og derfor vekket andre menn tidlig om morgenen for at de ikke skulle lide samme skjebne. Denne hadde unnsluppet sensur fordi den ble ansett som «harmløs», men den fikk unge Shibli til å forstå at det en gang hadde funnet et Palestina der et vanlig liv var mulig, med pendlervei til jobb og uten israelske kontrollpunkter der en risikerer å stå fast i timevis.
Abu Toha dedikerte prisen til forfatterkollegaer og familiemedlemmer som har mistet livet i flyktningeleirer og angrep. Han sa han føler de fortsatt våker over ham og at han aldri skal slutte å skrive.
Bendik Vada leste to dikt av Abu Toha hentet fra antologien Tunga mi protesterer mot døden.
Deretter fulgte åpningstalen til leder i Den norske Forfatterforening, Bjørn Vatne. Han stilte spørsmålet: Hva er en forfatter verdt? Dette til latter fra salen.
– Har det å være forfatter noen som helst fremtid lenger, i en verden der færre leser, bokmarkedet krasjer, de forlagsansatte får sparken, Høyre vil legge moms på bøker, normalkontrakten er i limbo, og KI står klar til å først ete bøkene våre og så ete oss?
Slik åpnet lederens tale, som du kan lese i sin helhet her.
Vatne blikket tilbake til tidligere generasjonsskifter i foreningen, sveipet innom valget under fjorårets møte om å åpne opp i medlemskriteriene og avslørte at DnF har fått hele 91 nye medlemmer siden da. Han sa at det er nødvendig at noen snakker de snobbete kunstneriske idealenes sak i et samfunn der markedskreftene og oppmerksomhetsøkonomien drar oss alle i retning letthet og forgjengelighet.
– I dette bildet er jeg stolt av å lede den foreningen som trassig og upopulært nok aldri har slutta å snakke opp verdier som for kort tid siden ble uthengt som elitistiske, snobbete og arkaiske – men som i dagens verdensbilde kanskje fremstår noe annerledes. I møte med KI, for eksempel, har vi ingen sterkere våpen enn vår påstand om at det finnes noe som heter litterær kvalitet, og at det springer ut av noe dypt menneskelig.
Vatne presenterte møtets gjester før han leste opp minneord for avdøde medlemmer, etterfulgt av ett minutts stillhet.
Møteleder Karine Nyborg og bisitter Maria Bokneberg satte seg på scenen og konstituerte møtet. Det var en kaffepause før administrerende direktør i Kopinor Hege Munch Gundersen og avdelingsdirektør Hege Døssland holdt en presentasjon om KI og rettighetsavklaring. Kopinor ønsker mandat til å forvalte DnF-medlemmenes rettigheter ved lisensiering av beskyttet innhold til bruk i kunstig intelligens.
Munch Gundersen og Døssland gikk gjennom en kort historikk for Kopinors utfordringer de siste seksti årene, samt mulige områder for KI-lisensiering. Flere av foreningens medlemmer hadde spørsmål, noen lurte på hvor realistisk det er at en avtale forhandlet fram av Kopinor umuliggjør plagiat. Det ble også stilt spørsmål ved hvor robust en avtale vil være mot politisk press, samt hvilke tiltak Kopinor gjør for å unngå at forfatteres åndsverk skal brukes til noe som ikke er til det gode for landet og sivilisasjonen.
Det ble påpekt at KI-hjulet snurrer fort, og et medlem lurte på når vi kan få ta stilling til ting på nytt. «Feltet er preget av rasende hastighet og null oversikt», ble det sagt. Svaret fra Kopinor var at avtalene må være av kort varighet.
Et medlem spurte om Nasjonalbiblioteket ikke allerede har gjort noen treningsløp med opphavsrettslig materiale. Svaret på dette var ja, men at det ble gjort i forbindelse med forskning og at biblioteket ikke kan dele sine språkmodeller uten en avtale.
Årsmøtet tok deretter lunsj, og så var det duket for utdelingen av Tarjei Vesaas’ debutantpris, som i år gikk til Anna With for diktsamlingen Eplet, nesten (Oktober).
Leder av DnFs litterære råd, Thomas Lundbo, leste opp rådets begrunnelse, som du finner i sin helhet her. Rådet og forlaget, representert på årsmøtet ved Withs redaktør Kjersti Instefjord, var enige om at With allerede er en forfatter med stor integritet. With mottok blomster og et diplom, så leste hun fra diktsamlingen. Prisen fyller 60 år i 2025 og Lundbo hilste fra Vesaasfamilien ved Guri Vesaas.
Deretter ledet Nyborg salen gjennom årsberetningene. Først ut var en oppfølging av handlingsprogrammet fra i fjor. Vatne fikk ordet og gikk gjennom hvilke punkter i årsmeldingen han syntes var viktigst. En «litteraturpolitisk kosetime» som han selv kalte det.
Blant de positive nyhetene var at antall hjemler for arbeidsstipend for kunstnergruppen skjønnlitterære forfattere i år, rett før årsmøtet, ble økt fra 66 til 68. Vatne snakket kort om stortingsmeldingen Kunstnarkår – det første han arbeidet med som nyvalgt leder i fjor, og arbeidet med normalkontrakten – der det fortsatt ikke er enighet mellom forfattersiden og forleggersiden. To punkter gjenstår å løse, det er prisen på bøker etter fastpris og hefteavkortningen.
Vatne gikk deretter inn på konflikten rundt bibliotekvederlaget, som DnF bruker på drift og stipender. I 2021 avstod DnF 2% av midlene til Forfatterforbundet, men rett før jul ble det gjort offentlig at FF ønsker å overprøve beslutningen gjennom voldgiftsrett. Det har videre blitt avholdt møter med FF, der blant annet FF har sagt de vil trekke stevningen dersom DnF sier ja til at foreningene innen 2034 hver skal motta halvparten av bibliotekvederlaget. DnF på sin side ønsker at FF skal være fornøyde med sin økning på 2%, og at det tas en ny fot i bakken i 2028.
Siden forrige årsmøte har regjeringen kommet med en ny lesestrategi. «Det går til helvete med lesingen», sa Vatne fra talerstolen, og fulgte opp med at regjeringens lesestrategi mangler et fokus på voksne og livslang leselyst. Som et bidrag har DnF, sammen med en rekke andre organisasjoner, lansert Tid til ti. Dette er en leselystkampanje med et enkelt budskap: Hvis du klarer å lese ti minutter hver dag, kan lesingen bli en vane igjen. Vatne trakk deretter fram kunstig intelligens og et ønske om å komme med innspill til regjeringen om å sette av penger til å utrede konsekvenser av KI i kunsten.
Vatne fortalte at foreningen det siste året har hatt fokus på å kommunisere ut hva som rører seg i foreningen, på nettsiden og i sosiale medier. Han sa at han som nyvalgt leder motvillig begynte å poste videoer der han tar opp aktuelle saker og tematikk knyttet til forfatteres vilkår, men at han siden har opplevd en økende mestringsfølelse og synkende dømmekraft.
Styremedlem Endre Ruset presenterte foreningens hytte på Tynset, Hemstugu, der alle medlemmer kan søke om opphold gratis. Ruset oppfordret særlig nye medlemmer til å gå inn på foreningens nettsider og lese om denne muligheten.
Det var deretter noen spørsmål fra salen, blant annet lurte noen på hvorfor DnF ikke er med på å forhandle rundt hefteavkortningen. Vatne forklarte at det er besluttet etter en vurdering av hva DnF skal sette mest krefter inn på, men at vi stiller oss solidariske til arbeidet som legges ned på forfattersiden.
Karine Nyborg gikk deretter gjennom overskriftene fra årsmeldingen, så fulgte årsberetninger fra opptakskomiteen og økonomirådet, før foreningens regnskap ble presentert av regnskapsfører Reidar Svensson.
Styremedlem Sandra Lillebø presenterte årets forfatterforedrag. Dette ble holdt av Lars Ove Seljestad, og fremmet en tese om å agere i den nære verdenen. «Der kan vi utrette størst forskjell», sa Seljestad. Han oppfordret oss til å stole på våre egne erfaringer og levde liv. Han diskuterte den norske arbeiderlitteraturen da og nå, og hevdet at det å snakke om sjanselikhet i Norge i dag er en blank løgn.
– Norge er et klassesamfunn, også i litteraturen, sa han.
Etter foredraget var det klubbmøter og treff for nye medlemmer. Deretter fulgte en middag med flere sett bestikk, der blant annet en av hotellets servitører leste dikt og nytt medlem Kamilla Danielsen takket for maten med tale som inneholdt uforglemmelige ideer om blant annet penger og lesestrategi. Danielsen oppfordret alle til å smile mer på bilder, skrive bedre bøker, selge klær, brukte truser og sokker på Tise, samt vurdere å ta betalt for sex.
Undertegnede var så heldig å motta den nyinnstiftede Pegasusordenen som fra og med i år skal gis til noen som har gjort en særlig innsats til fremme for Den norske Forfatterforenings formål i løpet av siste år Lettere sjokkert, stotret jeg bare fram et «takk» inn i mikrofonen, men raskt begynte det mentale redigeringsarbeidet. Jeg burde selvsagt sagt at spontane takketaler ikke stod i stillingsbeskrivelsen, og at det er DnFs medlemmer som står for mesteparten av innholdet på nettsiden og sosiale medier, alltid positive til å bidra til spaltene, intervjuene, enquêtene og videoene jeg spør om. En stor takk til foreningens medlemmer!
Etter desserten ble bordene ryddet vekk, og Dj Saunasatan (Kjersti Anfinnsen) – som beskriver seg selv som «lyden av Nordkalotten fra kvensk perspektiv» – avsluttet dagen og festen med DJ-settet Huomena hän tullee (Mens vi venter på Godot).
På søndag gikk DnF-leder Bjørn Vatne gjennom premissene for sonderingene med Forfatterforbundet om en mulig sammenslåing. En liste med sjekkpunkter ble presentert for medlemmene, som deretter skulle ta stilling til om det er disse som skal til for at to forfatterorganisasjoner med ulik oppbygning skal kunne slå seg sammen.
Blant det som ble ytret på talerstolen var hvilke styrker de ulike organisasjonene har, og at DnF bør være mer åpne om hva foreningen anser som «litterær kvalitet». Flere berømmet styret for et solid grunnarbeid. Det ble også påpekt at den endelige avgjørelsen om en mulig sammenslåing kan gjøres tidligst ved neste årsmøte, ikke på medlemsmøtet til høsten. Styret og organisasjonen ble oppfordret til å holde fast ved kvalitetsbegrepet, blant annet fordi estetikkens historie viser oss at såkalt «kvalitet» finnes.
Thomas Lundbo fra Det litterære Råd påpekte at det er gjort mange forsøk på å definere hva kvalitet er, og at det er noe som forandrer seg hele tiden. Han mente det aldri vil være mulig å få ned en uttømmende liste, og at det er viktig å huske på at kvalitet er det som kommer fram gjennom en kollektiv samtale.
Noen mente at dialogen nå først og fremst bør handle om våpenhvile. Andre påpekte at konflikt gjør oss svakere i møte med myndighetene. Andre igjen påpekte at det er avgjørende å fortsette gode dialoger der vi møter hverandre med respekt. Vatne avsluttet diskusjonen med å si at styret skulle sørge for god informasjonsflyt framover.
En indeksjustering av kontingenten ble enstemmig vedtatt.
Å endre ordlyden i vedtektene fra stipendfond til stiftelse, som kun var en formalitet, ble enstemmig vedtatt.
Det skulle deretter stemmes over å gi mandat til Kopinor om å forvalte medlemmenes rettigheter ved lisensiering av beskyttet innhold til bruk i kunstig intelligens. Vatne understrekte at hvis vi sa nei nå, måtte vi ha en plan B. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Det var i år ingen innsendte forslag, sekretariatet foreslo derfor å starte behandlingen av handlingsprogrammet. Nyborg oppdaget at hun hadde glemt å spørre om avholdne, det ble holdt nye avstemminger til samme resultat.
Vatne tok en rask gjennomgang av hva som er endret i handlingsprogrammet fra i fjor. Det er gjort en ryddejobb hva gjelder struktur og ordlyd. Noen nye punkter er også bakt inn.
Under punktet «sosiale rettigheter» sa han at foreningen stadig arbeider for å bedre kunstnernes kår, blant annet gjennom å forsøke å få inn et kunstnerbegrep i NAV som en kan bruke i møte med det offentlige.
Foreningen arbeider mot at engelskspråklig litteratur fortrenger norsk samtidslitteratur i bokhandelen. Det har vært viktig å bistå kollegaer som kommer fra land der ytringsfriheten er under press. Foreningen kommer til å fortsette å bruke nettsiden og sosiale medier for å fremme norske forfatteres sak.
– Dette handler så klart om at jeg skal få være mer på Instagram, sa Vatne.
Det ble fremmet et ønske om å inkludere utenlandske aktører i punktet som går på å opprette en vederlagsordning for kompensering ved utviklingen av norske språkmodeller. Et endringsforslag ble levert inn til sekretariatet.
Vatne sa seg enig i at det var en god presisering og foreslo at styret skulle utforme et nytt forslag til etter lunsjpausen. Dette endte opp med å lyde slik:
Arbeide for beskyttelsesmekanismer som sikrer forfattere mot de negative konsekvensene av bruken av generativ kunstig intelligens, for å sørge for at det fortsatt skrives ny skjønnlitteratur på norsk.
Forslaget ble enstemmig vedtatt. Det samme ble forslaget til budsjettet for 2025.
Det ble deretter utført valg.
Linda Gabrielsen, leder i valgkomiteen, ville skyte inn at for valgkomiteen handler den kunstneriske prosessen og kvaliteten om bevegelighet. Hun leste deretter komiteens begrunnelser.
Etter valget ser sammensetningen slik ut:
Styret ser slik ut fra mars 2025 til mars 2026:
Leder:
- Bjørn Vatne – gjenvalg
Nestleder:
- Amalie Kasin Lerstang – ikke på valg
Styremedlemmer:
- Jens M. Johansson – ikke på valg
- Sandra Lillebø – gjenvalg
- Oda Malmin – ikke på valg
- Sivert Nesbø – gjenvalg
- Endre Ruset – ikke på valg
- Hanne Ramsdal – gjenvalg
Det litterære Råd ser slik ut fra mars 2025 til mars 2026:
Bokmål:
- Thomas Marco Blatt – ny
- Jørgen Brekke – ikke på valg
- Adelheid E. Seyfarth Gulbrandsen – gjenvalg
- Aina Villanger – ikke på valg
- Tor Eystein Øverås – ny
Nynorsk:
- Aina Basso – ny
- Ruth Lillegraven – ny
Opptakskomiteen ser slik ut fra mars 2025 til mars 2026:
Bokmål:
- Gøhril Gabrielsen – gjenvalg
- Ingebjørg Berg Holm – ny
- Erlend Wichne – ny
Nynorsk:
- Olaug Nilssen – ikke på valg
- Erlend Skjetne – ikke på valg
Desisorer:
- Heidi Marie Kriznik – gjenvalg
- Anne Oterholm – gjenvalg
Økonomirådet ser slik ut fra mars 2025 til mars 2026:
- Leder av DnF – ikke på valg
- Mikkel Bugge – ikke på valg
- Linni Tiller (ekstern) – ikke på valg
Valgkomiteen:
- Hans Petter Blad – gjenvalg
- Birger Emanuelsen – ny
- Ingvild Holvik – gjenvalg
- Sandra Lillebø (styrets representant) – ny
- Adelheid E. Seyfarth Gulbrandsen (rådets representant) – ny
- Erlend Wichne (opptakskomiteens representant) – ny
Årsmøtet raste av sted i et forrykende tempo, men det ble likevel tid til gode diskusjoner og samtaler, både i og utenfor Bristol Hall. Kunstig intelligens virker å bekymre mange, og flere trakk fram viktigheten av samhold framover. Det er enighet om å føre samtalen om litterær kvalitet videre, både innad og utad. Det var god stemning både i gangene, rundt bordene og på dansegulvet. «Vårt største aktivum er at medlemmene er så innmari til stede og engasjerte», sa Vatne i sin åpningstale. Alt dette lover godt for det neste året.
Rapporten er skrevet av DnFs nettjournalist, Victoria Durnak.