Odveig Klyve er forfatter, gjendikter og filmregissør. Hun debuterte i 1993 med diktsamlingen Rift. Klyve har bl.a. skrevet elleve diktsamlinger, fire gjendiktninger, åtte barnebøker, og har hatt manus og regi på mange kortfilmer.
Herman Wildenveys poesipris har blitt delt ut siden 1996 og består av et beløp på 25 000 kr, samt et bronserelieff utført av bildehoggeren Ørnulf Bast.
Forlaget skriver at Fordi du er blant annet handler om reise, eksil, krig, pandemi, en klem og en barndom.
Juryens begrunnelse
Klyve er en engasjert forfatter, og diktsamlingen Fordi du er, er en uhyre aktuell kommentar til vår tids kriger som fører til menneskelige lidelser som vi knapt kan fatte. Her skriver hun fram en verden hvor mange blir fordrevet fra sine hjem og blir flyktninger. Blant diktene finner vi et som har blitt spredt verden rundt og oversatt til mer enn 100 språk, og hvor Klyve selv har laget en film til diktet. Diktet heter «Skjelv du på handa i dag, Vladimir», og er en direkte henvendelse til president Vladimir Putin; et spørsmål om hans samvittighet når han ser de grufulle resultatene av krigen han har utløst.
Samlingen består av syv avdelinger hvor vi beveger oss fra forfatterens oppvekst i norsk natur på Vestlandet til hennes nødvendige oppbrudd fra barndommens rike. Dette kontrasteres så med oppbruddet som mange i vår tid må gjøre fordi det er krig og konflikt der de bor. Deres oppbrudd er også nødvendig, og også de forlater sine hjem, men uten noen sikker returbillett. Mange ender opp som papirløse flyktninger, som kasteballer mellom vestlige stater som helst ikke vil vite noe om dem. Og Klyve trekker inn flere paralleller. En avdeling er knyttet til Hannah Arendts liv og skjebne som jødisk flyktning fra det tredje rikets forsøk på utryddelse av et helt folkeslag. I perioder er hun både passløs og statsløs før hun til slutt ender opp i USA og blir en fremtredende statsviter. Forfedre som dro til Amerika for å prøve lykken der, er en annen parallell. Det handler om å finne et levebrød som fedrelandet ikke kunne tilby, slik situasjonen er for mange i vår tid også.
På denne måte veves ulike erfaringer sammen til et teppe som forteller oss om både likheter og ulikheter i de livene vi lever. Klyve maner fram et landskap og en oppvekst i en familie i harmoni, men også her er vonde erfaringer uunngåelige. Her får hun fint fram hvor viktige våre nære relasjoner er når det røyner på.
I et enkelt språk berører Klyve oss med sitt humanistiske prosjekt. Her er mange fine bilder og formuleringer som setter seg fast. Hvem vil vel ikke ha «ein far som bles kjærleik ut i rommet eller ei mor som syr latter inn i falma gardiner»? Og det er mange dikt her som minner oss om vår menneskelighet, vårt behov for nærhet, for kjærtegn, for at noen ser oss. Pandemien var en tid da dette ble satt på prøve. Da gjaldt det om å holde avstand, å ikke berøre, om å holde pusten bak et munnbind. Kanskje er det slik mange av oss lever våre i liv ellers også, som ensomme øyer på et stort hav. Tittelen på diktsamlinga, «Fordi du er» sier noe om dette. Den kan sikkert forstås på ulike måter, men jeg tenker at dette er en påminnelse om viktigheten av relasjoner: Jeg er fordi du er.
Reisemotivet er tydelig i mange dikt. Vi er alle reisende både i tid og avstand, to begreper som Klyve stadig vender tilbake til. Vi reiser fysisk i en verden som framstår stadig mindre, men også mentalt fordi vi endrer oss underveis i tidens gang når vi tar inntrykk av omgivelsene og de vi møter. Likedan kan avstand være det geografiske strekket vi tilbakelegger, men vel så mye den mentale avstanden mellom oss. Mange dikt setter ord på denne dobbeltheten, noen ganger med en dunkelhet som gir rom for flere tolkninger.
Samlingen har en håpefull slutt. Javisst finnes det mye djevelskap i denne verden, men det finnes håp. Det finnes gode krefter som arbeider og minner oss om vår felles menneskelighet. Hver ny fødsel er en ny begynnelse som kan «redde verda frå ruin og vi kan skape det uventa», slik Klyve les Hannah Arendt, den jødiske jenta som unnslapp Holocaust og fikk en ny mulighet et annet sted.
Poesi er et uvant landskap for mange og dikt kan oppfattes som vanskelig tilgjengelige. Dikt ved høytidelige anledninger som bryllup, bursdager og begravelser er unntakene som bekrefter regelen. Men her inviterer Klyve oss inn i sitt poetiske univers, og det er bare å si ja takk til invitasjonen. Hun har et språk som er enkelt, et innhold som er konkret og et insisterende humanistisk budskap som trengs mer enn noen gang i vår skakkjørte verden. Og bare for å ha sagt det: Enkelhet har i denne sammenheng ingenting med banaliteter og klisjéer å gjøre. Fordi du er er gripende lesning for den som er engasjert i vår verdens ulykkelige tilstand. Her er ord for det vi ser og hører, og som vi ikke alltid greier å sette ord på selv. Takk Odveig Klyve!