Til en lesende ungdom
Kjære lesende ungdom, ta imot min takksigelse og min bønn! Hør hvordan jeg lettsindig lesser over på dere ansvaret for å berge oss ut av uløkka, opp fra sumpen, vekk fra sørpa, mot en ny og opplyst fremtid! Vit at jeg setter mine siste slanter og en sur rømmeskvett på at dere skal retningskorrigere hele det elendige kjøret vi er inne i, med en total og frontal blokkade, et soleklart nei, et eselspark i ræva, en langfinger i øyet, et karatelignende ballespark, en pubertal nekting av å være med på den gnagsårfremkallende tørrjukkinga som samfunnet driver med mot deres bråmodne, unge sinn.
Husk at jeg sa at jeg trodde på dere, at dere var den generasjonen som fikk nok da foreldrene deres hadde vekket til live et Frankenstein-samfunn sydd sammen av likdeler fra ultrakapitalismen og nyfascismen, et samfunn som levde av å spise oppmerksomheten deres, tygge på hjernene deres og i andre enden drite ut falske nyheter og testosteronfylte, homofobe rasister som prater og prater med rasshølforma kjeft i 4K Ultra HD.
Husk at jeg sa at jeg hadde en følelse av at dere var den generasjonen som kom til å stappe en dassrull i den kjeften og slå av alle appvarsler og si at ellers tusen takk, men jeg vil gjøre meg opp min egen mening. Hvis jeg skal bli et dårlig menneske så skal det faktisk være fordi jeg har valgt det sjøl og ikke fordi en algoritme dreiv meg til det.
Og husk at jeg sa at jeg hadde et vagt, men stigende håp om at dere kom til å være den generasjonen som samla dere rundt et enkelt symbol på sånne opprørske tanker, et fysisk objekt som dere kunne holde i og vise fram og dælje til folk med, som viste for all verden at dere foretrekker kritisk tenking i stedet for passivt konsum, en liten analog dings, en teknologi som en gang forandra verden og som kan gjøre det igjen, ja, jeg snakker selvfølgelig om boka.
Og husk at jeg sa, med all den makeløse troverdigheten til en mann som pusher femti, at jeg syns dere burde holde boka litt ekstra høyt og stolt på trikk og buss, som en vaiende krigsfane foran alle oss skjermhodene som sitter der og blør hjerneceller gjennom en kontinuerlig, mental diare, og husk at jeg lovpriste ideen om at dere skulle vifte boka i trynet på oss foreldre som klager over unges skjermbruk og som sjøl sitter og fingrer med Facebook for å se hvem naboen har skilt seg fra den siste uka.
Og husk at jeg sa at jeg hadde en ørliten fornemmelse av at dere kom til å gå for gratis sinnsutvidelse på biblioteket i stedet for å blåse tusenlapper på meditasjonsretreat og yogacamp, at dere kom til å velge book-haul hos den sure, sære eks-pønkeren på bruktbokhandelen i stedet for Temu-haul som dreper kloden.
Eller, dette er ikke bare et håp eller en følelse, men en bønn: Dere må klare det, for vi voksne klarte det ikke, vi styrte alt i feil retning, vi skryter gjerne av boka og hvor sunn den er men klarer faen ikke å ta den opp av stollomma på en seks timers offline flytur engang. Alt er vår feil, vi ga dere skjermer for at dere skulle holde kjeft i barnevogna sånn at vi selv kunne se på skjermene våre. Vi ga egentlig blanke i dere bare vi fikk de nye forkromma dingsene våre til å gi oss nye og blinkende bilder av bikinidamer og det som verre er, mens dere lå der og sulta og grein og så på Peppa Gris. Og så ga vi dere skjermer for å slippe å kjøpe inn skolebøker, ikke rart dere ble litt snåle av det, men ikke snålere en at dere fremdeles klarer å skjønne at noe er feil, noe er veldig feil, og en del av løsninga kan være en eldgammel, uhipp teknologi som ikke blinker samme hva du gjør med den, men den funker bare, den funker til opplysning, til underholdning, til sinnsutvidelse, til provokasjon og virkelighetsflukt, og når russerne eller amerikanerne eller kunstig intelligens skrur av strømmen, så vil den fortsette å funke. Den funka til å bygge hele vår sivilisasjon med, før vi kom og reiv den ned, og nå, kjære ungdom, tviholder jeg på en trøstende tanke om at dere til å finne den fram på ny. Men denne gangen, i protest.
Ja, husk at jeg sa det, at boka kan bli symbolet på at dere er mennesker som ikke finner dere i hva som helst fra kyniske og tjuvradd-aktige teknogiganter, at dere er mennesker som ikke gjemmer dere bak andres meninger, men går på jakt etter egne, at dere er mennesker som ikke er lettlurte, som faktisk klarer å la dere underholde og engasjere av noe annet enn kjøpepress og liksom-radikale fellesskap som fremdeles ikke har skjønt at DE nå har blitt the mainstream media. Ja, at dere er mennesker som vil høre fra andre mennesker hvordan de ser verden, og ikke bli fortalt av en kunstig intelligent maskin hvordan den ser ut.
Ved å lese disse tre bøkene som er nominert til Ungdommens kritikerpris (selv de av dere som ble tvunget til det), har dere bidratt til den store snuoperasjonen. Takk til dere, og takk til Ungdommens kritikerpris for å ha lagt til rette for opprørets spede begynnelse gjennom 20 år. Men nå er det ikke tiden for spede begynnelser lenger. Opprøret begynner her og nå. På vegne av alle norske forfattere: Takk for at dere gir fremtidshåp i en ellers sørgelig verden.