I disse dager forberedes bokhøsten. Manus ferdigstilles og katalogtekster skrives. Hvem skal ha ansvar for bokomslaget, og hvordan vinkle "vaskeseddelen"? Hva gleder så redaktørene for norsk skjønnlitteratur seg for i forbindelse med den kommende bokhøsten? Og hva gruer de for?
I disse dager forberedes bokhøsten. Manus ferdigstilles og katalogtekster skrives. Vi har stilt et knippe redaktører for norsk skjønnlitteratur følgende (tilsynelatende) enkle spørsmål:
1. Hva gleder du deg til i forbindelse med bokhøsten?
2. Hva gruer du deg til?
Finn Totland, Samlaget.
1. Eg gler meg til å gi ut gode bøker, deriblant nokre svært gode debutantar (som vanleg). Og sjølvsagt gler eg meg til å lukte på den første haustboka som kjem rykande fersk frå trykkeriet. Men dette er vel "Goes without saying" for redaktørar?
2. Det eg gruar meg mest til er naturlegvis "Årets litteraturdebatt" i sommarvarme agurk-redaksjonar. Og til alkoholabstinensen i romjula, når alle bokarrangementa er over for i år ("Kva, ikkje meir gratis raudvin?").
Frederik Lønstad, CappelenDamm.
1. Jeg gleder meg til bøkene; å se fruktene av forfatternes harde arbeid materialisere seg i møte med leserne. Det er et buzz å holde boka i hendene sammen med forfatteren og kjenne lukten av trykksverte. For som alle vet: Lukten av trykksverte er lukten av penger.
2. Jeg gruer meg for at noen skal falle på steingrunn. Men kanskje er ikke det så farlig? Ofte er det frøene som vokser opp i det skrinneste jordsmonnet som gir de mest hardføre blomstene. Så strengt tatt gruer jeg meg ikke, tvert imot gleder jeg meg — ikke minst til mindre forblommede metaforer enn disse.
Vidar Kvalshaug, Kagge forlag.
1. Til å følge våre fem skjønnlitterære forfattere – flere enn noen gang – og til å se den jeg har mest forventning til toppe sakprosa-lista samme uke som den kommer ut.
2. Å på teatralsk vis måtte gå til grunne fordi det ikke ble sånn som i pkt 1.
