I begynnelsen av juli så vi det første av det som nå blir kalt Kulturkampen, med egen nettside. Kampanjens mål er å sikre rødgrønn regjeringsmakt på bekostning av et stort Frp, som vil kutte en milliard i kulturbudsjettet. Den frontes blant annet av forfatterne Erik Fosnes Hansen, Ingvar Ambjørnsen og støttes av flere andre kulturpersonligheter.
I manifestet til Kulturkampens opprop heter det at skillelinjene i kulturpolitikken aldri har vært klarere enn ved årets stortingsvalg, og at regjeringen har gitt en historisk kultursatsning. Et regjeringsskifte og et stort FrP vil kunne stoppe kulturløftet.
Kampanjen ble offisielt sparket i gang tirsdag denne uka, og nå fortsetter diskusjonen på Facebook, Twitter og deres egen nettside. Blant de forfatterne som har skrevet under, er Hanne Ørstavik, Jon Fosse, Kjartan Fløgstad, Roy Jacobsen og Torgrim Eggen. Samt forlegger Tom Harald Jenssen. I tillegg til en rekke kulturpersonligheter.
Nikolaj Frobenius ønsker derimot ikke å skrive under. Han uttaler til Klassekampen i dag at det vil være å spille ballen over i den retorikken Frp har valgt, etter at partiet har valgt seg ut kulturlivet som en symbolsk fanesak. Han har dessuten en instinktiv motvilje mot å gratulere den rødgrønne regjeringen med innsatsen, da det er farlig med et kulturliv som knytter seg til makten. I stedet må man ta FrP på fakta og se på de respektive partienes kulturbudsjett.
Heller ikke Stig Sæterbakken har skrevet under. Han tror en slik kampanje kan slå andre veien, og liker prinsipielt ikke å skrive under på
det han kaller bestilte meninger. Han er imidlertid ikke blitt spurt om å signere, og har derfor "sluppet å si nei".
En liten ringerunde avslører at flere profilerte forfattere, blant dem Trude Marstein, heller ikke er blitt spurt om å signere oppropet til Kulturkampen. Hun kunne godt tenke seg å skrive under dersom hun får en forespørsel – men så kan man jo spørre seg hvem som får henvendelser om å bli støttespiller til aksjonen? Man henstiller til å følge saken på Twitter og Facebook, og der kunne jeg konstatere at flere tenker det samme: Hvorfor kun kjendiser?
Astrid Nordang