Følgende innlegg – signert leder Anne Oterholm og nestleder Sigmund Løvåsen – står på trykk i dagens utgave av Dagens næringsliv:
Bokpris og ideologi
Konkurransetilsynet slår i Dagens Næringsliv og NRK kulturnytt 8. juni fast at liberaliseringen av bokbransjen med innføring av frie bokpriser uten tvil vil gagne leserne. Deres argumentasjon er sterkt ideologisk basert, og bygger på at bokleseren er fullstendig endimensjonal.
(Trykk «les mer» for fortsettelsen)
Hele bokbransjen er klar over at Konkurransetilsynet driver prispolitikk og ikke kultur- eller litteraturpolitikk, og at det som gagner markedet ikke nødvendigvis gagner litteraturen. Det er likevel forstemmende at konkurransedirektøren nekter å ta høyde for at leseren i tillegg til å være prisbevisst, faktisk også ønsker seg valgfrihet, litterært mangfold, kompetent og dyktig veiledning i en velassortert faghandel, helst ikke for langt unna der han eller hun bor. Det er dette som trues hvis man går vekk fra et system med faste bokpriser.
Fast bokpris er viktig for en lang rekke av Europas største kulturnasjoner. I Tyskland omfatter fastprisloven fra 2002 alle bokgrupper og har en varighet på 18 måneder, i Østerrike gjelder også den faste bokprisen alle bokgrupper. Spania, Nederland, Portugal og Frankrike er også blant landene som har faste bokpriser. I Frankrike begrunner man dette med muligheten for å opprettholde og skape en rik og mangfoldig litteratur på fransk. I franskmennenes begrunnelse vises det også til muligheten for å opprettholde et nettverk av kvalitetsbokhandler som skal sørge for at de franske bøkene når ut til sine potensielle lesere, samt til forlagenes evne til å kunne utgi nye og ukjente forfattere, til tross for økonomisk risiko. Alle vet også, at det franske bokmarkedet er mange, mange ganger så stort som det norske, og dermed ”naturlig” vil kunne sørge for en langt mer mangfoldig litteratur enn det norske.
Ingen er i tvil om at hensikten med å innføre frie bokpriser er å skru konkurranseskruen enda et par omdreininger i bokmarkedet. Bokhandlere og forleggere har ifølge den bakenforliggende teorien til blant annet konkurransemyndighetene, godt av å bli presset på sine marginer. Dette vil føre til at aktørene foretar de nødvendige effektiviseringene, som fører til at leserne i framtiden får like gode bøker, men mirakuløst nok, langt billigere. Problemet er at når forlagenes marginer senkes, så satser de på store volumer av få titler på bekostning av bredden fordi det er her en har størst inntjening. De sier opp forlagsredaktører og legger ned markedsavdelinger som skal markedsføre bredde. Og det samme skjer i bokhandlene. Stablene vokser og de ulønnsomme butikkene legges ned, slik at vanlige folks tilgang på bøker begrenses.
Det vises stadig til at liberaliseringen som kom med bokavtalen i 2005 har hatt positiv virkning på boksalget og -tilbud. Leser man Telemarkforsknings evaluering av bokavtalen (2009), kommer det fram at en økning i antall solgte titler ikke nødvendigvis har gitt økt bredde.
Sveriges Författarförbunds tidsskrift publiserte i sitt 6. nummer 20. november 2006 artikkelen Fasta bokpriser främjar mångfalden. Mange vil vite at Sverige i 1970 avskaffet de faste bokprisene, og siden har hatt det kanskje mest liberale bokmarkedet i Europa. Forlegger og forfatter Krister Gidlund har sammenliknet bokutgivelsen i 1976 med årets utgivelser i 2006.
Høsten 1976 utkom det 1200 titler i Sverige, høsten 2006 utkom 2100 titler. Når en måler bredde slik konkurransetilsynet gjør, gjennom antall solgte titler i butikken, skulle det bety at tallene fra Sverige viser at bredden og mangfoldet i den svenske litteraturen har økt kraftig med liberaliseringen av bokmarkedet. Men hva skjuler seg bak økningen fra 1200 til 2100 titler på tretti år??
Høsten 1976 utga Bonniers (og de forlagene som etter hvert kom til å inngå i Bonniers), KF og Natur og Kultur (de tre store i Sverige) til sammen 91 titler (definert som ”svenska berättare) Tretti år senere var antallet, på tross av den enestående titteløkningen i svensk utgivelse (1200 til 2100) sunket til 51 titler på et år. Den svenske lyrikken har de store forlagene mer eller mindre avviklet: antall utgivelser har sunket fra 31 i 1976 til 6 i 2006.
Det ligger i kortene at Konkurransetilsynet ikke brenner for at vi skal ha en sterk norsk litteratur ettersom det ikke er deres bord. Det finnes imidlertid heller ingenting som underbygger at bokprisene generelt blir lavere fordi man har frie bokpriser. Og det er for enkelt av konkurransetilsynets ansatte å kun støtte seg til ideologi uten å se til resten av Europa der faste bokpriser er med på å skape et bredt litteraturtilbud til leserne på deres eget språk.
Sigmund Løvåsen
Nestleder i Den norske Forfatterforening
Anne Oterholm
Leder i Den norske Forfatterforening