– Det er nå den norske e-boka skal etablere seg i markedet, det er nå den er mest sårbar for konkurranse, det er nå det er lett å definere en e-bok fordi den likner så mye på en papirbok, sier leder i DnF, Anne Oterholm, som argumenter for hvorfor e-bøker bør bli fritatt moms. Uttalelsen kommer i kjølvannet av et møte mellom bokbransjen og kulturministeren fra 20. september.
Tema for møtet: Skal det være moms på e-bøker eller ikke?
Utfallet av møtet: Forlagene må ikke vente på momsfritak. Lansér e-bøkene uavhengig av avklaringen om dette spørsmålet.
Oterholm var på møtet, og deler noen av erfaringene og tankene sine med oss:
For ordens skyld: Den 5. september overleverte DnF, med leder Anne Oterholm i front, et åpent brev til regjeringen. Oppropet var signert 260 norske, skjønnlitterære forfattere, og hadde følgende hovedbudskap: "Nå må regjeringen besinne seg i litteraturpolitikken, og sørge for momsfritak på e-bøker". Oppropet fikk stor oppmerksomhet i media. Aftenposten trykte oppropet i sin helhet. Aviser som Klassekampen, Dagsavisen og Bergens Tidende skrev også om oppropet, i støttende ordelag.
I går, den 20. september, kalte kulturminister Anniken Huitfelt bokbransjen inn til et kort møtet. Hovedbudskapet hun kom med var dette: "Sett i gang med å selge e-bøker nå. Ikke vent på momsfritak." Sagt med andre ord: Lansér e-bøkene nå, og selg de med 25% moms.
– Hva tenker du om dette, Anne Oterholm?
– Punkt 1: Det er bra at kulturministeren innkaller til møte om moms på litteratur. Det betyr at kulturdepartementet anerkjenner at momsspørsmålet er kulturpolitikk. Hver gang kulturministeren adresserer dette spørsmålet, istedenfor Roger Schjerva (statssekretær i Finansdepartementet) eller Sigbjørn Johnsen, ser regjeringen at momsfritak på litteratur er kulturpolitikk. Det er ikke alltid at jeg får snakke med kulturministeren om disse spørsmålene. Regjeringen pleier å sende finanspolitikerne sine. Noe av det mest provoserende i denne saken, er hvordan den rødgrønne regjeringen forsøker å redusere et av de mest vellykkete litteraturpolitiske virkemidlene de siste årene til et spørsmål om avgiftspolitikk, sier Oterholm:
– Punkt 2. Det har tidligere vært antydet at momsspørsmålet ville kunne avklares i forbindelse med framleggingen av stasbudsjettet for 2011. Kulturministeren budskap til oss i går var at vi ikke bør bli overrasket om statsbudsjettet ikke gir denne avklaringen.
– Punkt 3 Kulturministeren oppfordret dermed bransjen til å sette i gang å selge e-bøker nå, og ikke vente lenger. Det betyr at den e-boka som selges fra nå, skal selges med 25% moms. Momssatsen vil kunne endres senere, men ingen vet om det vil være noen vilje til det, eller når det eventuelt skal skje, sier Oterholm.
– Hva er de mest presserende spørsmålene videre?
– Jeg spør meg: Hvorfor i all verden åpner ikke regjeringen for at e-bøker i Norge selges uten moms de første årene? Det er nå den norske e-boka skal etablere seg i markedet, det er nå den er mest sårbar for konkurranse, det er nå det er lett å definere en e-bok fordi den likner så mye på en papirbok. Det er nå e-boka og p-boka skal leve side om side, og man faktisk trenger både gode fysisk bokhandler og gode netthandler. Kanskje trenger man ikke begge deler i fremtiden, men nå? Jeg har ikke tenkt å spå hvordan det blir i fremtiden. Men ikke bygg ned norsk litteratur bare fordi utgivelsesformatet endres eller moderniseres! sier Oterholm.
Les om gårsdagens pressedekning av møtet her.
Hva koster det å produsere en e-bok?
Hva kan det koste å lese en e-bok, lesebrettet inkludert?
Om forholdet mellom teknologien (lesebrettene), og det litteraturpolitiske.
