"Ville detektiver" av Roberto Bolano er en av skattene man kan sikre seg på årets "Mammutsalg" – hvis man har albuer nok til å holde de andre tilbudsjegerene unna.
– Kan jeg ta kassa først? sier Linn Strømsborg (24). Hun er på vei gjennom en fjellkjede av bøker hvis priser nettopp er dumpet til et minimum for å frigjøre lagerplass hos bokhandler og distribusjonssenter. Ved kassa står kunder med bøker til opp under haka. Jeg er innom Ark Storgata for å ta tempen på Mammutsalget. Temperaturen er med andre ord høy. Bokhandelen i krysset Brugata-Storgata er i utgangspunktet ganske trang, og ofte travel av folk som stikker innom mens de venter på trikken eller bussen, eller som går forbi på vei til eller fra Oslo Sentrum. Akkurat denne bokhandelen pleier å være et overflødighetshorn av bokpromo, med personlig farga, for ikke å si tegna utstillinger. Forbipasserende har, gjennom årene, fått sett forfatterportretter tegnet av ansatte i butikken, i tillegg til de sedvanlige håndskrevne anbefalingene. Strømsborg er fan av forfattere og musikere, og formidler det gjennom selgerjobben, som blogger, og ikke minst som forfatter: Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2009 med kortprosasamlinga Roskilde. Mange kjenner henne også som festivaltjei i conversesko og band-t-skjorte. Uniformen for denne anledningen er midlertid en lysende oransje skjorte. Plasseringen er stort sett bak kassa. Der står også sju bærnett fulle av bøker, og et lite tårn som Strømsborg selv skal ta med seg hjem. Men først skal kundene få sitt.
– Travelt?
– Nei, i dag feirer vi, sier Strømsborg. Det er bare et døgn siden denne utstillinga var ei rekke kasser på lageret til butikken. Strømsborg og gjengen har plassert stæsjet i følge Mammuts Lov: med store bord tunge av boktårn, høymælte plakater og tilbudsskilt, og gatebukker nesten helt bort til Brugata.
– Det er skikkelig stas å komme på jobb klokka åtte, og se at det allerede står folk i kø utenfor. Det er en fest, sier Strømsborg, som vet vel hva det vil si å lansere et større prosjekt med brask og bram. Lanseringsfesten for debutboka hennes var en liten musikkfestival. Kortprosasamlinga Roskilde ble i seg selv en litterær hit. Nå jobber forfatterinnen med bok nummer to – en roman om ei jente som liker det svenske popbandet Kent.
– Blir det tid til skriving i alt dette salgsarbeidet?
– Det er vanskelig å være 100% bokhandler og 100% forfatter på samme tid, så jeg må innrømme at det har blitt en overvekt av bokhandler av meg i det siste. Men jeg skal ta permisjon og fullføre boka og det gleder jeg meg veldig til. Fullt fokus på skriving, så jeg kan ha fullt fokus på å være bokhandler igjen etterpå.
– Det virker på meg som at du skriver en del om det å være "fan". Hva er det litterære potensialet i "fandom"?
– Det er jo veldig mye glede i å være fan. Det er en utelukkende positiv følelse, å digge noen eller noe så du kjenner det i magen, nesten som en forelskelse. Og mye litteratur handler jo om kjærlighet og forelskelse, så det er for meg bare naturlig at det skrives tekster som handler om noens kjærlighet til musikk eller kunst også. Alle er fan av noe – alle kan relatere seg til følelsen på et eller annet plan, enten det er James Blake som er din helt for øyeblikket, eller Samuel Beckett.
– Den forrige EP-en til Blake er forresten fabelaktig skrivemusikk. Heia Blake og Beckett! Og her, i Mammutsalget, hvilken bok heier du på?
– Bolaño, sier Strømsborg, og holder fram den store "Ville detektiver", ei bok som også forfattere som Pedro Carmona-Alvarez har holdt fram, mindre bokstavelig, som forbilde og eksempel på stor romankunst.
– Noen mener at Mammut er en saneringsagent for bøker som forlag og forhandlere vil bli kvitt. Hva tenker du om dette?
– Jeg skulle jo ønske at enhver bok aldri gikk ut på dato, men lagerplass og alle de nye utgivelsene hvert år, for ikke å si måneder, gjør jo at eldre titler pushes ut av produksjon og hyllene i bokhandelen – men om alternativet er å brenne dem eller kaste dem, så heier jeg heller på et organisert salg som Mammut. Folk får god tid til å merke seg interessante titler, de er tilgjengelige til en billig penge og det blir et samarbeid mellom både små og store bokhandelkjeder. Jeg ville mye heller hatt bøkene mine på Mammut, så et par hundre nye mennesker kunne kjøpe boka mi for en slikk og ingenting, enn å kaste dem og dermed frarøve meg nye lesere. Men om noen oppfant evig ekspanderende lagre og bokhandel-hyller, så hadde jeg vært villig til å kjempe mot dumping av priser, helt klart. En bok er alltid verdt mer enn en slikk og ingenting.
Tiden får vise om e-boka slår til, eller om den blir en utrydda art. Lagerplassproblematikk vil i alle fall ikke være den samme under e-boka.
