– Biblioteket er et treffsted om søndagene.

– Litteraturhuset kan være "et laboratorium for å nyskape litteraturen" og samtidig en samlingsplass for alle. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom det litteraturhusdebattantene…

Berit Skillngsaas Nygård

– Litteraturhuset kan være "et laboratorium for å nyskape litteraturen" og samtidig en samlingsplass for alle. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom det litteraturhusdebattantene i Oslo og Bergen, mener biblioteksjef i Trondheim, Berit S. Nygård. Og det er ikke bare en meningsmessig bro hun bygger mellom bibliotek og litteraturhus. I Trondheim ønsker hun og resten av arbeidsgruppa at husene skal ligge fyisk nær hverandre, og samarbeide om driften. Men på søndager er Trondheim Folkebibliotek nesten som "litteraturhus" å regne helt i seg selv – om definisjonen av litteraturhuset er "møtested".

Det er søndag formiddag når jeg ringer administrasjonen til Trondheim Folkebibliotek. Berit Skillingsgård Nygård svarer straks. Folkebiblioteket i Trondheim har hatt søndagsåpent i mange år nå. Det har en sjef med erfaring fra lokalpolitikk, og som kjenner den samfunssmessige gevinsten av folk som tar i et tak på en søndag også. Og det til tross for at bymarka i Trondheim er på sitt fineste i dag. Men skiføret og sola til tross:
– Det er travelt på biblioteket. Det er en annen gruppe folk som går til biblioteket – enn de som går ut på ski. Men det er også en annen type brukere her på en søndag enn andre dager. I dag møter de vennene sine. Det er familier som kommer. Biblioteket får mer en følelese av å være treffsted i dag enn til vanlig.
– Når svenskene nå diskuterer et eventuelt litteraturhus, så snakker de om den helhetlige samfunnsmessige gevinsten av det. Du har vært i lokalpolitikken i mange år. Hva tenker du om bibliotekenes og litteraturhusenes respektive roller i samfunnet?

– Med et litteraturhus her, kan vi gi regionen et bedre kultur – og litteraturtilbud. Det siste punktet kan bibliotekene gjøre fullt og helt i små kommuner. Men i en litt større by så handler det om å samle alle litteraturmiljøene. Og det mener jeg at vi skal ha et Litteraturhus for å bidra til. Som bibliotekssjef har jeg 60 ansatte. De har én stor genuin interesse, som er litteratur. Derfor er det utrolig viktig at biblioteket blir en del av et større litteraturmiljø. Det handler om å bygge et samfunn hvor denne interessen blir i varetatt, sier Nygård, som har vært helse – og sosialsjef i Melhus kommune, og var rektor ved skolene Vikåsen i Trondheim og Gåsbakken i Melhus. I årskiftet 2008-09 tok hun over som bibliotekssjef i Trondheim kommune. I august 2009 ble hun også spurt om å være med i arbeidsgruppa for et litteraturhus i Trondheim. Sammen med Trøndersk Forfatterlag, Norsk Forfattersentrum Midtnorge, og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek har hun diskutert hva man vil med et litteraturhus i Trondheim. Høsten 2010 ble Trondheim næringsforening og Øksendal Libris med i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa kommer ti lå bli nedlagt i april ,og 1 representant fra hver av organisasjonene som deltok i arbeidsgruppa, sammen med NTNU og Tapir akademiske forlag vil danne ei styringsgruppe.
 
– Og hva kom dere fram til?
 
– Målsettingen til arbeidsgruppa for Litteraturhuset i Trondheim er å samle litteraturmiljøet. Miljøet finnes på Dragvoll, biblioteket, bokhandlene, i forfatterlaget og hos folket.
 
– Hvorfor vil du  som bibliotekssjef, ha et Litteraturhus i tillegg i biblioteket?

 
– Litteraturhuset blir også et hus for våre lånere. Men den prinsipielle forskjellen på bibliotek og litteraturhus er at litteraturhuset altså samler alle miljøene.
 
– Hva kan litteraturhuset i Trondheim ha som ikke biblioteket har?

 
– Hos oss så er det ikke plass til kontorer for forfattere. Det ønsker vi i litteraturhuset. På bibliotket  i Trondheim mangler vi også en større arena. Vi har snart to saler som kan brukes til arrangementer, hvor det er plass til 50 og 100 mennesker. En stor, flott foredragsal og i tillegg får vi en litterær salong der vi skal ha noen av de mindre arrangementene. Men vi mangler en plass for 150-200 stykker. Vi trenger ulike rom det når det er snakk om å oppleve litteratur: Noen ganger er det store ting sammen med teater. Andre ganger en poesikveld.
 
– Hvordan vil samarbeidet mellom biblioteket og litteraturhuset bli – konkret?

 
– Hvis vi skal gå inn og ha en aktiv rolle i litteraturhuset, så kan det ikke  være fysisk for langt unna biblioteket. Litteraturhusets ansatte vil da inngå i et team sammen med våre ansatte som jobber med arrangement. Vi ser for oss en kafé på litteraturhuset, som er åpen for alle.
 
– Dere vil altså samle både lesere, skrivende, akademia og biblioteksfolk. Er det interessant for dere å bidra til å "nyskape litteraturen"?

 
– Jeg har klokketro på kaffekoppen. Med det mener jeg å sette seg ned sammen i en uformell setting. Jeg har tro på at du og jeg –  som forfatter og bibliotekar kommer naturlig til å begynne å snakke om det vi er mest interessert i hvis vi setter oss ned sammen og gir hverandre tanker som ikke er ferdig tenkt.
 
– Men hva med biblioteket – vil det fortsette å være et stillere rom i framtiden?
 
– Selv om biblioteket er en kontempelativ arena, så er det åpning for at man snakker der. Ikke roping og skriking, ikke som på et kjøpesenter, men likevel en aktiv arena. Det skal ikke være drype stille. Vi har ingen forbudsskilt på biblioteket vårt. Her kan folk ta med seg både matpakke og termos.
 
– I andre byer har debatten rundt eksisterende og kommende litteraturhus vært preget av polarisering og tilsynelatende motsetninger. Hva tenker du om det som har blitt sagt?
 
– Jeg er ikke så sikker på om de er så uenige som det framstår. Jeg ser ingen motsetning mellom at et litteraturhus kan være både for "mange" og for "å nyskape litteraturen" Jeg tenker at man kan få til begge deler. Litteraturhuset vårt skal både være for forfatterne, men også for folk. Litteraturhuset kan bli det laboratoriet hvor man diskuterer sin egen og andre sine bøker. Men selvfølgelig; som biblioteket skal også litteraturhuset være til gode for folket. Jeg var på litteraturhuset i går. Jeg så forfatterne og kulturmennesker, sier Nygård, som skal tilbake til jobben på søndagsbiblioteket.
 
– Da jeg bodde Trondheim gikk jeg til biblioteket hver søndag. Jeg husker at det var et populært tilbud. Hvis det er så viktig for staten å forbedre folkets leseferdigheter; hvorfor holder ikke flere biblioteker åpent på søndager?

 
– Det er dyrt. Men vi på biblioteket i Trondheim håper likevel at vi kan fortsette med det. Vi er litt dårligere bemannet i dag enn ellers. Men vi vil hegne om det, sier Nygård.