Nobelprisen i litteratur går til den svenske lyrikeren Tomas Tranströmer. Tomas Gösta Tranströmer er født 15. april 1931 i Stockholm og er forfatter og psykolog. Tranströmer innehar en sentral posisjon i nyere svensk litteratur, og han er kanskje den internasjonalt best kjente skandinaviske lyriker i dag. Han er oversatt til 50 språk. I Norge er det Gyldendal som utgir gjendiktningene, ved Jan Erik Vold.
Fra Wikipedia:
Tranströmer er født i Stockholm som sønn av en journalist og en lærer. Han utdanna seg til psykolog ved Stockholms universitet, og etter noen år som vitenskapelig ansatt ved det psykotekniske instituttet samme sted begynte han som psykolog ved institusjonen Roxtuna for ungdomskriminelle.
Fra 1960-tallet har Tranströmer delt sin tid mellom lyrikken og arbeidet som psykolog. I 1965 flytta han og familien til Västerås. Fra 1980 var han ansatt som psykolog ved Arbetsmarknadsinstitutet. I 1990 fikk Tranströmer et slag som ramma taleevnen. Etter en lengre pause har han imidlertid kommet tilbake med nye diktsamlinger.
Tranströmer debuterte med samlinga 17 dikter i 1954. Her bruker han tradisjonelle strofeformer, blant annet blankvers. Han begynte ganske snart å eksperimentere med friere strofeformer, og det meste av lyrikken hans er skrevet i frie former. I Hemligheter på vägen (1958) og Klangar och spår (1966) tar han opp motiver fra reiser til Balkan, Spania, Afrika og USA. I Klangar och spår finnes for øvrig et dikt om Edvard Grieg.
Tranströmers dikt er ofte bygd opp omkring en konkret – trolig sjølopplevd – situasjon som kan synes triviell, men som under tekstforløpet utvider seg til å romme dype psykologiske eller filosofiske innsikter. Han kan også bruke naturbilder på en symbolsk måte, som han gjør i Östersjöar, der naturkreftene koples til den spente situasjonen mellom øst og vest under den kalde krigen. Både i Östersjöar og i memoarboka Minnena ser mig (1993) bruker han opplevelser fra Runmarö, der han tilbrakte mange somre som barn.
Tomas Tranströmer er også kjent som gjendikter av utenlandsk lyrikk. Særlig kjent er samarbeidet med den amerikanske lyrikeren Robert Bly, som han tok inn dikt av i samlinga Stigar (1973). Bly har også oversatt Tranströmer til engelsk. I 2001 kom et utvalg av en mangeårig brevveksling mellom de to, Air Mail.
I 1996 kom Tranströmers lenge etterspurte «andre debut» etter slagtilfellet, Sorgegondolen. Tittelen er tatt fra Franz Listz’ pianostykke – komponert ved svigersønnen Richard Wagners sykeleie. Boka fikk en overveldende mottakelse i Sverige, og solgte i 30 000 eksemplarer. I Sorgegondolen framtrer musikken som et alternativt språk når talespråket svikter. I den siste samlinga, Den stora gåtan, kommer dødsmotiver sterkere inn enn tidligere.
Tranströmers interesse for musikk er tydelig i mange av samlingene. Diktene hans har også inspirert andre til å lage musikk. I 1991 komponerte Ragnar Söderlind Tranströmer-svit för en sångröst och sinfonietta, og i 1996 komponerte Sven-David Sandström en Frihetsmässa med tekster av Tranströmer. Han er for øvrig sjøl en lidenskapelig amatørmusiker.
I 1990 fikk Tranströmer Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlingen För levande och döda. På norsk er han gjendiktet av Jan Erik Vold.
Verk:
17 dikter, diktsamling, 1954
Hemligheter på vägen, diktsamling, 1958
Den halvfärdiga himlen, diktsamling, 1962
Klanger och spår, diktsamling, 1966
Mörkerseende, diktsamling, 1970
Stigar, diktsamling med gjendiktninger av Robert Bly og Janos Pilinszky, 1973
Östersjöar, diktsamling, 1974
Sanningsbarriären, diktsamling, 1978
Det vilda torget, diktsamling, 1983
För levande och döda, diktsamling, 1989
Minnena ser mig, memoarer, 1993
Sorgegondolen , diktsamling, 1996
Air Mail, brevveksling med Robert Bly, 2001
Den stora gåtan, diktsamling, 2004
Gjendiktning på norsk
Jan Erik Vold: Tomas Tranströmer: Samlede dikt, 1996, ISBN 82-05-24369-7, ISBN 82-525-2880-5
Jan Erik Vold: P x 3. Prøysen, Stevens, Tranströmer, 2003