Nytt år!

Forhandlinger om ny normalkontrakt, valgkomiteens innstilling til ny leder og nytt styre, ChatGPT og markeringer til støtte for utenlandske kolleger er blant temaene i DnF-leder Heidi Marie Krizniks lederbrev.

Av Heidi Marie Kriznik, leder i DnF

Kjære forfattere

Det er 2023, nytt år!

På nyåret ble de tre skjønnlitterære skribentorganisasjonene, Norske barne- og
ungdomsbokforfattere, Forfatterforbundet og Den norske Forfatterforeningen, enige om å forhandle
sammen som likeverdige parter overfor Forleggerforeningen om en ny normalkontrakt. Det er veldig
bra at vi i tida fremover kan konsentrere oss om en best mulig normalkontrakt for de skjønnlitterære
forfatterne. Forhandlingene er nå i gang og første forhandlingsmøte med forleggerne finner sted
torsdag i neste uke.


I sekretariatet er årsmøteforberedelsene godt i gang. Dagene går fort til årsmøtet, 18. og 19.mars.
Jeg håper å se dere der.


Valgkomiteens gode innstilling er klar. Den finner du her: Brynjulf Jung Tjønn innstilt som ny DnF-
leder


Jeg har stor tro på Brynjulf Jung Tjønn som nå er innstilt som ny leder. Det å være leder for
Forfatterforeningen er et svært viktig og meningsfullt arbeid, og som Brynjulf sier i dagens
Morgenbladet: Å ha vervet som leder i Forfatterforeningen er noe av det viktigste en kan gjøre som
forfatter.


Jeg har valgt å ikke ta gjenvalg etter seks år. Gitt årsmøtets beslutning blir jeg her og fortsetter
arbeidet til 1. juni, og jeg kommer ikke til å slutte å engasjere meg i litteraturpolitikken. Og jeg satser
på å finne tilbake til skrivinga.


På nyåret har det vært mye snakk om den nye roboten ChatGPT og hva den kan gjøre, som å skrive.
hvordan den skriver. Det å skrive er for meg en måte å utvikle og strukturere tanker på, og det kan
ikke roboten ChatGPT gjøre for oss. Dette skriver forfatter Maria Alnæs fint om i Dagsavisen Lar
maskinen ta over. Alnæs påpeker at «Treningen i det å ta ansvar for den handlingen det er å bruke
språket, er også viktige skritt i dannelsen av politisk bevisste mennesker. Språktrening og språkansvar
er blant demokratiets minste byggesteiner (…)» Videre skriver hun at det gjennom skrivingen «(…)
formes innsikter. Mange setninger klores ned med stor anstrengelse – fordi det er tungt å tenke.
Men det skapes etter hvert en tillit til at språket kan brukes til å uttrykke noe du selv mener, at det
kan brukes til å stå opp for en sak eller forsvare noe. Gjennom øvelse i refleksjon og drøfting, vil
øynene åpnes for at det ofte er ulike sider av en sak.» Dette kjenner de fleste skjønnlitterære
forfattere seg igjen i. Forfatterforeningens arbeid handler om å ivareta skjønnlitterære forfatteres
mulighet for å skrive og fortsette å skrive.

Organisasjonene på litteraturfeltet gjennomførte torsdag denne uka et seminar om leselyst, i
forbindelse med regjeringens varslede leseløftsatsning. Tidligere forlegger, Kari Spjeldnæs, nå forsker
på lesing, hadde flere gode poenger og påpekte viktigheten av å legge til rette for en god og utbredt
lesekultur, altså at motivasjon og mobilisering må til for at flere skal lese, og lese mer. Spjeldnæs
vektla også at vaner og verdier mobiliserer vilje og skaper lesetid.


Avslutningsvis kan jeg fortelle at Forfatterforeningen også i år bistår den Belarusiske poesifestivalen,
som arrangeres av den uavhengige forfatterforeningen i Belarus, som er regimekritisk, og som
Lukasjenkos regime stengte ned i 2021.  På grunn av dette og situasjonen i Belarus, foregår
poesifestivalen for andre år på rad i Vilnius. Forfatterforeningen har fått støtte av NORLA og poet og
foreningens medlem Aina Villanger deltar på årets poesifestival medio februar.


Jeg vil også minne om markeringen for Ukraina, på ettårsdagen for Russlands angrep på Ukraina. Les
mer her: Støttemarkering for Ukraina – Den norske Forfatterforening (forfatterforeningen.no)

God helg!
Vi høres,

Alt godt fra Heidi Marie