Forfatteren tildeles prisen på foreningens årsmøte lørdag 18. mars.
Forlaget skriver at: «M. Seppola Simonsens debutsamling er en slags undersøkelse eller innsirkling av kvensk identitet og språkløshet i vår tids Norge. Diktene leter i slekt og slekters gang, i natur og dyreliv, i drømmer og syner, i kropp og hjerte, de halser etter ekko fra forlatte liv og bruddstykker av et glemt språk, på jakt etter det vi er i alt det som en gang var.»
Tarjei Vesaas’ Debutantpris blir hvert år blir delt ut til fjorårets beste unge skjønnlitterære forfatter. Prisen deles ut av Den norske Forfatterforening, og det er foreningens litterære råd som er prisjury. Juryen består av rådets syv medlemmer, og de velger en prisvinner ut fra en fri og selvstendig vurdering basert på estetiske kriterier.
Prisen ble innstiftet av Tarjei Vesaas i 1964 med pengene Vesaas mottok som vinner av Nordisk råds litteraturpris dette året.
Begrunnelse for Tarjei Vesaas’ Debutantpris 2022
Tarjei Vesaas debutantpris ble innstiftet i 1964, samme år som Martin Luther King fikk fredsprisen og Knut Kuppern Johannesen vant 5000 på skøyter i Squaw Valley. Det begynner med andre ord å bli lenge siden. Allikevel lever prisen i beste velgående. Både for forlagene og debutantene er det fremdeles forbundet med prestisje å vinne Vesaasprisen.
Tarjei Vesaas skrev både romaner, noveller, dikt og skuespill. For norsk litteratur i sin alminnelighet er det viktig at debutantprisen over tid gjenspeiler et sjangermessig mangfold. Derfor er Det litterære Råd fornøyd med at prisen i år går til en diktsamling, noe som bare har skjedd tre ganger tidligere siden tusenårsskiftet. Når det er sagt, må det understrekes at Rådet utelukkende har vurdert kvalitet og ikke sjangertilhørighet når vi skulle utpeke en vinner.
Å definere litterær kvalitet er vanskelig. Det er mange grunner til at et verk berører og oppleves som relevant. Verket kan ha aktualitet eller det tar opp noe vesentlig; det kan ha et høyt stilistisk nivå; det kan ha et rikt språk, eller et rent språk, ja, ofte er mange komponenter i spill samtidig. Og når en debutant, i tillegg til å være berørende og relevant, også tilfører noe nytt til den norske litterære samtiden, slik M. Seppola Simonsen gjør i samlingen Hjerteskog, da er det grunn til å følge med!
Diktene i Hjerteskog beveger seg gjennom fire årstider, nærmest som en syklus. Gjennom klanglig rikdom og rytme legger diktene seg tett inn til stemmen, men også til omgivelsene, der de med usedvanlig tydelige bilder, skriver fram småbjørk og bekkefar, islag og kulde, naturens gavmilde og brutale sider. Hør her:
himmelen fremdeles fanget
i en våken drøm
hun begraver oss i dag
bleke dyr stopper
mellom snødekt eik for å se
at vi knekker under vekten
ren snø i mørket.
I denne samlingen figurer et jeg, som heller enn å betrakte naturen, forsøker å finne ut av hva som kreves for å leve i og med den. Dikter-jeget er underlagt naturkreftenes lunefulle skifter, men naturen er også underlagt jeget, der det beveger seg med kniv gjennom landskapet. Et dikt til:
skogen venner seg til meg
jeg tar uten å eie
livet til en annen
odotan
uten skyld
jeg skal også gi
jeg skal også miste
Kvener eller norsk/finner er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. I Hjerteskog prøver dikter-jeget å forstå noe om sin historie, sin opprinnelse, sine tradisjoner, og ikke minst sitt nærmest tapte språk. Det fremstår som vesentlig når et skjønnlitterært verk tar opp i seg dette språket, ikke bare for å verne, men for å skape levende kultur. Diktene bruker, men forklarer ikke, kvenske ord, de står uimotsagt, på samme måte som man kan tenke seg at norske ord har fått stå uimotsagt i det kvenske språket. Og da kan det lyde sånn:
läpinäkkyyvää
arven er uten farge
vann i direkte sollys
flytende under tunga
det er kvensk å tro
at man ikke er kvensk
Det litterære Råd gratulerer M. Seppola Simonsen med Vesaasprisen 2022.