4 % i bokbransjen melder at de er seksuelt trakassert

4 % av de 1951 personene som svarte på undersøkelsen om seksuell trakassering i bokbransjen, melder at de i løpet av de to siste årene er blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep på jobb eller i andre sammenhenger der kolleger har vært samlet. 3 % av respondentene fra DnF melder det samme. En samlet bransje vil ha nulltoleranse for seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet.

Av Tom Egeland

Her følger et sammendrag av funnene i undersøkelsen. For detaljer og grundigere redegjørelse om spørsmålene og funnene, viser vi til plansjene og kommentarene i rapporten.

Klikk på lenken under for å se rapporten i sin helhet:

4 % – eller 78 personer – av de 1951 personene som deltok i undersøkelsen, svarer at de i løpet av de to siste år er blitt utsatt for «seksuell trakassering eller overgrep på jobb eller i andre sammenhenger der kolleger har vært samlet».

Les forfatter-reaksjoner på undersøkelsen her.

De nesten 2000 respondentene representerer alt fra forfattere til bokhandlere.

15 prosent – nærmere 300 personer – sier at de i løpet av de siste to årene er blitt utsatt for eksempelvis uønskede verbale kommentarer med seksuelt innhold. Det kan f.eks. være en grov vits.

I undersøkelsen defineres «seksuell trakassering» som alt fra overgrep og voldtekt til uønskede kommentarer og seksuelt ladet stirring og ryktespredning.

95 % svarte at de ikke er blitt utsatt for seksuell trakassering i perioden.

Les NRKs omtale av undersøkelsen her.

62 % av dem som svarte ja, opplyser at opplevelsen fant sted før korona-nedstengningen av Norge.

Aftenpostens oppslag om undersøkelsen.

Kvinner mest utsatt

Det er i overveldende grad unge kvinner som er blitt utsatt for seksuell trakassering. 1 % blant menn og 6 % blant kvinner er blitt utsatt. Aldersmessig er det i først og fremst de under 45 år som har negative opplevelser.

Flere ansatte (5 %) enn selvstendige (3 %), som forfattere, har rapportert om seksuell trakassering eller overgrep siste to år.

3 % av respondentene fra DnF melder at de har vært utsatt for trakassering eller overgrep i jobbsammenheng.

0,2 % rapporterer om «seksuelt overgrep, forsøk på voldtekt eller faktisk voldtekt».

14,6 % melder om andre uønskede verbale kommentarer med seksuelt innhold, f.eks. vitser eller kjønnsdiskriminerende uttalelser. 12,9 % melder om uønskede kommentarer angående kropp, klesdrakt eller livsstil, og 9,8 % om seksuelt ladet stirring eller ubehagelige blikk. 2,8 % har opplevd at det spres seksuelle rykter.

Klassekampens oppslag om undersøkelsen.

Mest ryktespredning om menn

Bare på ett område – spredning av seksuelle rykter – er det flere menn (3,8 %) enn kvinner (2,3 %).

Gjennomgående er det de yngre (mellom 18 og 30 år) som er mest utsatt. Flere ansatte enn selvstendige rapporter om seksuell trakassering.

Undersøkelsen har fokusert på de to siste år. 29,3 % av de spurte har vært utsatt for uønsket seksuell atferd lenger tilbake i tid. En betydelig andel av de som svarer ja, rapporterer om hendelser minst 10 år tilbake i tid.

Les Klassekampens omtale av undersøkelsen her.

Blant dem som har opplevd seksuell trakassering eller overgrep siste 2 år, har bransjekolleger oftest stått bak. Men det er stor spredning: Kvinner rapporterer betydelig oftere enn menn at det var bransjekolleger de er avhengige av, eller andre personer f.eks. publikum. Det siste (publikum) gjelder særlig for de unge (ikke minst i bokhandelen). Få rapporterer at det var en underordnet, men da er det helst menn som rapporter det.

Blant selvstendige (som forfattere) oppgis først og fremst bransjekolleger som personen som sto bak.

Blant ansatte (som bokhandlere) sprer dette seg jevnere på flere typer relasjoner. Publikum nevnes oftest av ansatte – i praksis betyr dette ofte kunder i bokhandel.

NRKs omtale på nrk.no

Bransjetreff og arbeidsplass

Det er primært menn som står bak de uønskede hendelsene. Blant kvinnene var det nesten bare menn som ble oppgitt som den som sto bak. Også en av fem menn oppgir at det var en mann som sto bak. 

For selvstendige er bransjetreffene de sentrale arenaene. For ansatte skjer det oftest på arbeidsplassen.

Kvinner (51 %) mener i større grad enn menn (30 %) at det er vanskelig å forsvare seg mot de uønskede hendelsene.

Fire av fem valgte ikke å varsle om hendelsen(e). Ble det varslet, så var det primært den forulempede selv som varslet. Tre av fire blant de ansatte som valgte å varsle, varslet til nærmeste leder eller til en annen leder. Ingen av de totalt 41 respondentene blant ansatte som varslet, valgte å varsle til politiet.

I gruppen selvstendige (som forfattere) varslet en av to til en bransjekollega. 1 av de totalt 31 respondentene blant selvstendige (3 % av utvalget) som varslet, valgte å varsle til politiet.

Nølende til å varsle

Blant de som oppga at de hadde vært utsatt for seksuell trakassering siste to år, svarte 56 % at de ikke syntes det var noe å varsle om. Langt flere kvinner (11 %) enn menn (1 %) begrunnet manglende varsling med at de var redd for hvilke konsekvenser det kunne få for sin stilling/sine arbeidsoppdrag.

Langt flere kvinner (10 %) enn menn (3 %) begrunnet manglende varsling med at de skammet seg over det som hadde skjedd.

Les Aftenpostens omtale av undersøkelsen her.

Blant hendelsene det ble varslet om, svarer 23 % at saken ble fulgt opp av bedriften. Langt flere ansatte (29 %) enn selvstendige (19 %) svarte ja på at sakene ble fulgt. Så mange som hver tredje respondent svarte «vet ikke» eller «ønsker ikke å svare» på dette spørsmålet.

3 av 4 (74 %) er fornøyde med måten saken ble fulgt opp. Kun 1 respondent var misfornøyd.

3 av 4 selvstendige ukjent med varslingsrutiner

Blant dem som hadde meldt om en uønsket hendelse, svarte 58 % at saken ikke hadde noen spesielle personlige konsekvenser. 10 % svarte skyld- og skamfølelse, og 6 % hadde avstått fra arbeidsoppgaver. 2 % hadde byttet jobb og like mange byttet forlag.

8 av de 1951 respondentene svarer at de selv er blitt beskyldt for seksuell trassering eller overgrep.  

31 % blant de ansatte kjenner til at bedriften har en kjent varslingsrutine. Halvparten av de ansatte svarer at de ikke vet.

Blant de selvstendige svarer 3 av 4 at de ikke vet om noen kjent varslingsrutine i forhold til de oppdragsgivere/organisasjoner/foreninger de er tilknyttet.

37 % av alle selvstendige sier de ikke har lagt merke til noen endring om håndteringen i sine foreninger. 16 % melder at rutinene er endret. 11 % sier de er holdt interne møter om temaet.

Langt flere fast ansatte enn selvstendige (forfattere) melder at de har noen å snakke om i slike tilfeller. Hos de selvstendige er bransjekolleger (27,8 %), medlemsforening (24,3 %) og redaktør (16,5 %) den de kan henvende seg til.

Om undersøkelsen

1951 personer i bokbransjen er intervjuet. De er hentet ut fra medlemsregistrene til Den Norske Forleggerforening, Norsk Forfattersentrum, Den norske Forfatterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Bokhandlerforeningen, Forfatterforbundet, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk oversetterforening, Dramatikerforbundet og Tekstallianse (nettverk for litteraturfeltet på Vestlandet).

Undersøkelsen er gjennomført anonymt. Resultatene kan ikke knyttes til enkeltpersoner eller enkeltbedrifter.

Den Norske Forleggerforeningen har forestått undersøkelsen på vegne av bokbransjen og har vært Ipsos samarbeidspartner og har koordinert gjennomføringen av undersøkelsen med de andre foreningene.

37 % menn og 63 % kvinner deltok i undersøkelsen. 18 % var over 65 år, aldersgruppene mellom 18 og 65 år varierte mellom 6 % og 13 %.

63 % hadde 10 eller flere år bak seg i bransjen.

13 % av alle som svarte var tilknyttet Den norske Forfatterforening, 6 % Forfatterforbundet. Størst enkeltandel hadde Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforeningen med 29 %.

Til sammen kom det inn bortimot fem hundre kommentarer med tips og råd til bokbransjen.

_____________________________________________________________

Oppropet #ikkjeetterboka er nå etablert for å skape engasjement og fellesskap rundt temaet: https://www.opprop.net/ikkjeetterbok