Forfatterforeningen skal ivareta de forfatterne som opplever at deres tekster er blitt brukt i nye utgivelser, og vi må også ta hensyn til henne som har skrevet de diktsamlingene som nå er blitt trukket fra markedet. Slik det ser ut gjennom oppslag i media og ut fra henvendelser til Forfatterforeningen, framstår det som om sistnevnte ikke har hatt nødvendig distanse til sine forelegg. Kanskje skulle hun ha vist til sine kolleger med tydelige referanser? Kanskje burde hun uansett ha strøket alt som framstår som direkte sitater? Omfanget av det som har skjedd er imidlertid fortsatt ikke klart. Det er ikke så mange som har hatt tid til å gå inn i diktsamlingene og lese det som står mellom de gjenkjennelige verselinjene eller strofene, og kunnet vurdere disse i den konteksten den nå leses i.
Åndsverkloven har regler om kunstnerens enerett, men denne saken må i tillegg diskuteres både ut fra kunstneriske og menneskelige hensyn.
En har som forfatter enerett til den formen verket er gitt, men ikke til ideer eller tematikk. En kan heller ikke kreve erstatning for bruk av teksten, med mindre en har blitt påført økonomisk tap.
Så handler det også om de kunstneriske prosessene: Hvordan oppstår litteratur? Som forfatter Rune Christiansen sa det i Klassekampen lørdag: «Det er åpenbart at alle forfattere bruker en mengde av referanser fra litteratur, film og alt mulig annet». Litteratur blir skapt i møte med annen litteratur og kunst. Alle forfattere står på sett og vis på skuldrene til hverandre, og det kan være vanskelig å vite hvor skillet går mellom lån og inspirasjon. Det betyr ikke at ikke grensen må gå et sted. Det betyr ikke at det ikke er forståelig at forfattere som oppdager sine egne formuleringer og metaforer i andres tekster uten noen form for referanse, blir forbauset og forbanna.
Det har vært lett etter syndebukker de siste dagene, burde forlaget ha gjenkjent verselinjene som har stått i andre diktsamlinger? Burde forlaget ha gjenkjent parafraseringer? Burde kritikerne ha gjort det, burde noen i Det litterære Råd ha gjort det? Jeg tror det er svært vanskelig å ha en så detaljert oversikt over setninger, formuleringer og metaforer som allerede er skrevet og utgitt. Det skal rett og slett litt til å huske en diktsamling lest for åtte år sia, om en ikke nettopp har lest den på nytt.
Denne saken er trist for alle involverte. Å oppdage at en forfatter bruker tekster en selv har brukt mye tid på og jobbet frem er lite hyggelig. Det er likevel lite som tyder på at vi her har å gjøre med en forfatter som har ønsket å ramme andre forfattere. Diskusjonen omkring hvordan litteratur blir til, og hva som er greit og ikke greit når det gjelder bruk av andres litteratur, er helt klart viktig for alle som jobber som forfattere. Men det er ingen tvil om at forfatteren her til fulle har fått merke at mange er kritiske til hennes bruk av andres tekster. Det må gå an å drøfte dette videre og høre både på de som har oppdaget biter av tekster gjenbrukt uten noen form for kreditering, samtidig som en snakker videre om hvordan tekst blir til.