Hei Hysen Bershia! Kan du kort fortelle om deg selv?
Jeg er født 25. mai 1956 i Kramovik, som er et bondeland tilhørende kommunen Rahovec i Kosovo).Jeg bodde i Kramovik og studerte albansk språk og litteratur på Filosofisk Fakultet i Prishtina. Jeg reiste til Norge og søkte politisk asyl i 1990. Mens saken ble behandlet, fikk jeg arbeidstillatelse som morsmålslærer. Fra 1990 – 1998 bodde jeg i Bergen, og jobbet som morsmålslærer i 5 år. I 1998 fikk jeg norsk statsborgerskap. Høsten samme år flyttet jeg sammen med min familie til Ski, og fortsatte å jobbe som morsmålslærer. 17. mai 2007 fikk jeg hjerneslag og av den grunn ble jeg uførepensjonist.
Kan du si mer om hvordan du kom til Norge fra Kosovo?
Jeg kom til Norge i 1990 som politisk flyktning, da det var vanskelig for meg og mange andre albanere som var imot kommunistisk ideologi å bo i Kosovo. Vi hadde færre muligheter enn andre og ble utsatt for vold, trakassering osv.
På grunn av at jeg var imot kommunistisk ideologi, hadde jeg blant annet ikke tillatelse til å benytte meg av student boliger og studielån mens jeg studerte. Som separatist, selv etter at jeg fullførte studiene, fikk jeg ikke lov til å jobbe med min profesjon. Høsten 1988, da det kommunistiske partiet begynte å forfalle, fikk jeg stilling som lærer. Etter nesten to akademiske år, grunnet politiske årsaker var ledelsen tvunget til å snevre mine muligheter som lærer. Jeg ble utsatt for vold og forfølgelse, som gjorde det vanskelig for oss å bo i Kosovo. På grunn av at det ble farlig for meg å bo i Kosovo, reiste jeg til Norge og søkte politisk asyl. Mens saken ble behandlet, fikk jeg arbeidstillatelse som morsmålslærer. Ni år etter at jeg kom til Norge startet den offisielle krigen i Kosovo.
Kan du gi meg en liste over bøker du har gitt ut, og hvilket språk og når de er gitt ut?
- PLAGE QE NUK DUKEN/ Sår som ikke syns (Roman) – albansk – skrevet i 1980/gitt ut i 2008.
- LUFTA ENDE NUK KA MBARUAR/ Krigen er fremdeles ikke over (Drama) – albansk – skrevet i 1998, gitt ut i 2008.
- QIELLI ME ZOGJ TE PLAGOSUR/ Himmelen med sårede fugler (Fortellinger) – albansk – skrevet i 1990, gitt ut i 2008.
- KUVENDI KAFSHEVE/ Dyrenes råd (Barnebok) – albansk – skrevet 2002, gitt ut i 2009.
- FAMILJA TERABA/ Familien Teraba (Drama) – albansk – gitt ut i 2014.
- ATY KU FJALA PESHON/ Der hvor ordet veier (Poesi) – albansk – gitt ut i 2018.
- GURANA (Roman) – albansk – gitt ut i 2018.
Jeg får kanskje flere spørsmål når jeg ser svaret ditt på dette, men noe av det jeg vil være interessert i, er jo om du har skrevet om den tematikken, den fra Gurana – for et norsk publikum, eller om du kunne tenke deg å gjøre det?
Nei, jeg har ikke skrevet om det på norsk, men jeg kunne tenke meg å gjøre det.
Hvis du ikke har gitt ut på norsk, hva skulle til for at du fikk det til?
Jeg sliter med å få oversatt boka til norsk. Dette grunnet språkforskjellene og tolkningen av boka vil bli feil. Jeg vil likevel forsøke å få oversatt boka Gurana, men dette vil ta tid da jeg må finne en som er tilgjengelig til å kunne hjelpe meg. Grunnet hjerneslaget jeg hadde i 2007, må jeg ta ting med ro og fått streng beskjed om å ikke stresse så mye. Ting vil derfor ta tid.
Det du skriver om virker svært interessant for et norsk publikum så vel som for hvilket som helst publikum. Så – jeg er ikke overrasket over prisen som du fikk. Kan du si noe om hva det betyr for det å ha fått den prisen?
Først og fremst vil jeg si at jeg ble utrolig glad. Dette har gitt meg mye selvtillit og bekreftelse på at jeg kan skrive og kan dermed kalle meg en forfatter.
Du skriver at du ble utrolig glad for prisen, at den ga deg selvtillitt og bekreftelse på at du kan kalle deg forfatter. Kan den selvtilliten føre til at du går i gang med et nytt bokprosjekt?
Jeg har planer om å sette i gang et nytt bokprosjekt senere, men ikke før jeg har fått oversatt boka Gurana til norsk. Jeg har også boka, Familja Teraba (drama), som handler om en albansk sigøyner familie som søker asyl i Norge. Denne er jeg også interessert i å få oversatt til norsk etterhvert.
Hva kan du si om den prisen og bøkene som blir sendt inn til prisjuryen?
I det albanske miljøet finnes det mange forfattere, men de når aldri opp da det ikke finnes et nasjonalt litteraturråd som plukker ut de beste forfatterne. Det finnes bare klubber i kommunenivå. LKSHM (Den Albanske Immigrasjons Forfatter Foreningen) er et alternativråd kun for albanske forfattere som har utvandret. LKSHM har eksistert i elleve år der de kun delte ut prisen for den beste poesiboka. I fjor startet de med noe nytt, der de også skulle dele ut pris for den beste romanen, den beste barneboka og det beste maleriet. Rådet leser alle bøkene som er sendt inn og diskuterer hvilke bøker som fortjener å få prisen. Prisene deles en gang i året. Med tanke på at det er mange albanere som har utvandret og det er stor konkurranse blant forfatterne, vil jeg si at den prisen er vanskelig å få.