alt hva en tiårs pekefinger
formår, skorpens gyldne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund – hva min mor
kunne ha sagt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt – mulig
det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
Dette er et ofte gjentatt sitat av Vold. Her; en mye sitert sitering: Jan Erik Vold pleier å si: Norge er kokko. Og nå sitter jeg nettopp og tenker på Norge og kulturdebatten som føres i Dagbladet. Og jeg sier lavt til meg selv: kokko. Og med ett finner jeg det såre meningsfullt å si: Kokko. Jeg kan ikke styre meg lenger og løper ut på terrassen og roper ut over den greske dalen: Kokko, kokko. Og hanene svarer meg: Kykeliky for de tror jeg er en hane som har ropt: Kykeliky. Men det tar de feil i. Jeg har ikke ropt kykeliky. Jeg har ropt kokko.(I Dag Solstad) Kan man si at forfattere og andre folk trekker Vold til sitt bryst? At han er en folkekjær – og kjær forfatter? At han nå får Anders Jahres Kulturpris er et konkret bevis på det. Men hvordan ble han en av våre viktigste modernister og nyskapere; fremmedgjørere og utfordrere – uten å miste de større lesermassene?
Jan Erik Vold ble født i Oslo i 1939, og vokste opp på Bislet. Faren var journalist og redaktør for Dagbladet, og tilbrakte en del tid i utlandet, som reporter derfra. Jan Erik har skrevet varmt og intelligent om faren Ragnar, i en sakprosabok som kom midt på 00-tallet. Der beskrives blant annet farens studietid i Kristiansund, hvor han, Ragnar, grunnla en studentavis. Blant de tingene Jan Erik selv studerte, var bøkene. Vold var en leser av sine samtidige, og ble en del av Profil-generasjonen. For diktdebuten i 1965, mellom speil og speilfikk han Tarjei Vesaas Debutantpris.
Utallige, kanskje opp mot 50-60 diktsamlinger, gjendiktninger, skuespill, hørespill, sakprosabøker, antologibidrag senere, fylte Vold sytti år høsten 2009. Da redigerte journalist og forlagsredaktør Bendik Wold en jubileumsantologi. Varmestafetten ble en rundt 400 sider stor bok. Boka hadde essays om forfatterskapet hans, og gjendiktninger, eller såkalte remixes av diktene hans. Blant forfatterne som tolket Vold, var Johan Harstad. Essayister som Audun Lindholm, Kaja Schjerven og redaktør Wold. I denne boken og i andre hyllingstaler om forfatteren, trekkes blant annet dette fram: Jan Erik Vold bruker sin egen posisjon som "stjerne" til å kaste lys over andre forfattere. Sverre Udnes og Gunvor Hofmo er blant forfatterne og dramatikerne som Vold har skrevet og forelest om. Solidarisk er han også på den måten at han støtter opp når Forfatterforeningen har arrangementer av ulike slag; han har lest høyt eller bare vært til stede, gitt støtte. Sist da han leste under Forfatternes Julemarked i 2011.
Vold får 500 000 kroner fra Jahrestiftelsen. Det samme gjør oversetterne Kari og Kjell Risvik. Prisene for yngre kunstnere går til Kaja Scherven Mollerin (32) og oversetteren Cristina Gómez Baggethun (33).