I Dagbladet argumenterer SVs finanspolitiske talsmann Lars Egeland for moms på e-bøker (se under). Her er DnF-leder Anne Oterholms kommentar:
Når SV-politikere tar til orde for å innføre MVA på bøker, enten det er 8% på både papirbøker og e-bøker, eller om det er 25% på e-bøker, vitner argumentene om at de ikke er i stand til å forstå hva en helhetlig norsk litteraturpolitikk har betydd for den litterære bredden vi har i Norge i dag.
SV ser faktisk ut til å forestille seg at MVA-fritaket for bøker er et støttetiltak for bestselgere og ønsker seg heller en form for direkte støtte til såkalt smal litteratur.
Hovedpilarene i kulturpolitikken på litteraturfeltet er fritaket fra merverdi i siste omsetningsledd, de statlige innkjøpsordningene, den faste bokprisen og normalavtaler for forfattere og oversettere.
Ingen av disse virkemidlene omfatter utelukkende den såkalte smale litteraturen. Likevel har samspillet mellom disse virkemidlene i flere tiår utgjort den svært vellykkete norske litteraturpolitikken. Og denne litteraturpolitikken har sørget for en bredde og et mangfold en ellers aldri hadde kunnet oppnå i et så lite språkområde som det norske.
SVs Lars Egeland skriver i Dagbladet at store deler av bokbransjen ikke ønsker å diskutere momsfritaket på papirbøker, fordi de anser det for å være en generell støtte til bransjen. Det er ikke helt enkelt å forstå hva Lars Egeland mener med dette.
La oss se på hva som skjer dersom det innføres merverdiavgift på bøker (enten de er publisert elektronisk eller på papir):
Når merverdiavgift innføres vil det komme en diskusjon om hvem det er som skal betale for den. Skal bokprisene settes opp slik at det er leserne som betaler, eller skal prisene forbli som i dag, slik at bokbransjen selv betaler? I Latvia sank boksalget med 35 prosent da merverdiavgift økte fra 5 prosent til 21 prosent. I Sverige økte bokomsetningen med mellom 17 og 22 prosent da merverdiavgift ble redusert fra 25 til 6 prosent.
Så virker det kanskje bedre at bokbransjen selv betaler merverdiavgiften? I en slik situasjon vil bokbransjeaktørenes marginer automatisk presses. Diskusjoner om kostnadskutt og styrking av inntjening vil komme i kjølvannet av margintapet. Styrket inntjening vil ofte skje ved at det satses på utgivelser som på forhånd anses som lønnsomme: ”Bestselgere”. Formidling og synliggjøring av bredden i litteraturen, gjennom gode formidlingsordninger vil innebære kostnader som bokbransjen ikke klarer å bære om den generelle økonomien deres presses.
Å sørge for at bredden og mangfoldet i norsk litteratur opprettholdes gjennom målrettede tilskudd, for eksempel produksjonsstøtte, distribusjonsstøtte og forfatterstipender, slik noen i SV ser ut til å ønske, vil være langt mer usikkert, kostnadskrevende, byråkratisk og kortsiktig enn dagens universelle støttetiltak. Det generelle momsfritaket er i dag et av de vesentlige elementene, som gjør bransjen i stand til å påta seg kulturforpliktelser selv.
De siste årene har bokbransjen stadig møtt politiske krav om økt liberalisering. Liberaliseringen av skoleboksalget fra og med Bokavtalen 2005 har ført til tapte skolebokinntekter for bokhandelen, som må erstattes med inntekter på andre felt. Samtidig er bokas fastprisperiode stadig blitt kortere, og det er innført mulighet for 12.5 prosent rabatt i fastprisperioden. SVs ønske om MVA på bøker betyr nok et krav om økt kommersialisering. Og kommersialisering går ut over bredden i norsk litteratur, den bredden SV sier de ønsker å bevare.
Anne Oterholm