Ikke til å tro – på helgens årsmøte er det slutt: Etter fem år som nestleder og syv år som leder i Den norske Forfatterforening takker energiske Anne Oterholm for seg som tillitsvalgt og ivrig forkjemper for norske forfattere. Søndag ettermiddag velges ny leder – og Anne Oterholm kan reise hjem for å gjøre det hun kanskje elsker aller mest: å skrive. Møt kvinnen som har ledet norske forfattere gjennom kamp og fest – og inn i den digitale tidsalder.
—
FAKTA
Fullt navn: Anne Kristin Oterholm
Født: 18. januar 1964 (i Illinois, USA, oppvokst på Ås i Akershus)
Debuterte: I 1995 med romanen «Ikke noe annet enn det du vil». For denne romanen fikk hun prisen «Årets debutant» av Bokklubben Nye Bøker.
Senere har hun utgitt flere romaner, og har også mottatt Tanums kvinnestipend og Aschehougprisen.
Utdannelse: Cand.philol. ved Universitetet i Oslo fra 1994 med fransk som hovedfag. Skrivekunstakademiet i Hordaland 1987. Grunnfag i statsvitenskap og litteraturvitenskap.
Har arbeidet som kritiker og skribent i Morgenbladet, Vinduet og Utflukt.
Nestleder i DnF fra 1999. Leder fra 2005.
—
– Hva har vært de viktigste sakene i din periode som leder i DnF?
– Det er så mange saker, jeg vet ikke om jeg klarer å huske dem og rangere dem, men jeg skal forsøke: Fastprisen, fra dag én har kampen for fastpris vært kjempet. Nå faller denne kampen sammen med kampen for en boklov. Ikke en boklov hvor det kun er bokprisen som reguleres, men hvor leveringsplikt, skaffeplikt, abonnementsordninger også er svært viktig. Kampen for abonnementsordninger har også i hele perioden vært en av de viktige sakene. Opprettelsen av litteraturpolitisk samarbeidsutvalg har naturligvis vært viktig. Og så er det kontraktsforhandlinger. Først normalkontrakten, så billigbokkontrakten, e-bokkontraktene og nå til slutt strømmingsavtalen. Arbeide med å reforhandle og også opprette nye kollektive kollektive avtaler har med andre ord vært helt sentralt. I tillegg: Opprettelsen av forfatterklubber og gjennomføringen av forlagsundersøkelser og regelmessige møter med de forskjellige forlagene, sikringen av arbeidsstipendene, diskusjonene rundt stipendtildelingene og opptakskriteriene våre, opprettelsen av kunstnernettverket og samarbeidet med de andre kunstnerorganisasjonene. Jeg tror at jeg bare kan fortsette å ramse opp saker jeg oppfatter som veldig viktige alle sammen …
– Hvordan har norsk bokbransje utviklet seg i løpet av disse årene?
– Myndighetene har sørget for et økt prisfokus: Kortere fastprisperiode, fri pris for skolebøker, rabattering av fastprisbøker (maks 12,5 %), noe som har vært med på å øke bestselgerfokuset. Den vertikale integreringen i bokbransjen er blitt sterkere, strømlinjeformingen tydligere. Men dersom myndighetene bestemmer seg for å deregulere markedet fullstendig kommer det til å skje en brutalisering av bokbransjen om noen år, som er langt verre enn det vi har sett nå. Det er viktig å si at samtidig som bestselgerstablene har blitt høyere, så har abonnementsordningene i Bokavtalen også blitt mye bedre enn tidligere, noe som betyr at langt flere bokhandler enn før tar inn ett eksemplar av nesten all ny norsk skjønnlitteratur. Det betyr alt for å få til en langsiktig bygging av norske forfatterskap. Etableringen av litteraturpolitisk samarbeidsutvalg har vært svært viktig for å få til dette.
– Hva blir de viktigste sakene for lederen som overtar etter deg?
– Arbeidet for en norsk boklov, for at forfatterne skal få beholde sitt kollektive avtaleverk. Det kommer også til å handle om forhandlinger og reforhandlinger av gamle og nye kontrakter. Og arbeidet for å sikre stipendmidler.
– Hva synes du om norske forlags samarbeid med sine forfattere?
– Det er vanskelig for meg å si noe om hvordan forlagene forholder seg til hver enkelt forfatter. Det kan helt sikkert gå litt opp og ned. Etableringen av forfatterklubber har likevel gitt meg et ganske godt innblikk i de ulike forlagenes rutiner og forhold til sine forfattere. Jeg opplever at forlagene har vært svært lydhøre for de innspillene som har kommet fra klubbene. Forlagene har vist vilje til å endre rutiner og gjennomføre nye tiltak i dialog med forfatterne. Det samme gjelder i forhold til Forfatterforeningens forlagsundersøkelser, som forlagene definitivt har tatt på alvor. Samtidig er det klart at det er et behov for forfatterklubber og Forfatterforeningen fordi det kan være vanskelig for en forfatter å forhandle eller kreve på vegne av seg selv.
– Hvis du ble forlagssjef – hvordan ville ditt ideelle forlag se ut?
– Pass. (Men det ville vært et høyt fokus på det redaksjonelle arbeidet, uten at jeg av den grunn ville ha tenkt at salg og markedsføringsarbeid var lite viktig. Blir ikke litteraturen distribuert og synliggjort for lesere, hva er vitsen da?)
– Hva synes du har kjennetegnet norsk litteratur i din lederperiode?
– Stor bredde. Det finnes noe for enhver smak. Og av høy kvalitet.
– Hva liker du selv å lese?
-Det meste.
– Hvordan synes du norske forlag har håndtert e-boken?
– Jeg hadde forståelse for ideen med å lage en norsk distribusjonsløsning for e-bøker som tok opp konkurransen med store multinasjonale aktører. Jeg har aldri satt pris på Amazons ønske om monopolisering av bokmarkedet, ei heller deres forsøk på å låse kundene til Kindel og slik gjøre trofaste og lojale kunder ut av dem. Jeg er for mangfold i salgsleddet, og jeg er mot tekniske kopisperrer, uansett hvem som setter dem på. Når det er sagt: Ingen vil vel si at Bokskya heller har vært noen ubetinget suksess. Jeg liker ikke norsk bokbransje når den lager lukkede løsninger som ekskluderer små og kreative nykommere (det vi si hvis nykommerne bryr seg om innholdet og ikke like gjerne kunne solgt vaskepulver som litteratur). Det har tatt litt tid, det har vært litt kløning, jeg håper det kommer på plass gode løsninger uten at det betyr ensretting av salgsleddet. Eller for å si det på en annen måte: Jeg gir blaffen i om Gyldendal vil selge mine bøker gjennom Amazon, men jeg vil gjerne at Emviem skal få lov …
– Hvordan har ditt og DnFs forhold vært til politiske myndigheter?
– Det har vært godt. Ikke fordi DnF og myndighetene alltid er enige i ett og alt. Ingen i Forfatterforeningen mener vel at e-boka bør være pålagt 25 % moms. Men forholdet har vært godt fordi det har vært en god dialog jeg ikke har oppfattet at har vært konkludert på forhånd.
– Hvordan kan vi bli kvitt moms på e-bøker?
– Når man ser at det finnes EU land som sidestiller papirbok og e-bok, må man jobbe for at norske myndigheter følger etter med det samme.
– Hva er norske forfatteres forhold til e-bøker?
– Jeg tror ikke det er så viktig for forfattere hvilket format litteraturen selges i. Det det handler om er at litteraturen skal nå fram til leserne, og at forfatterne får betalt for det arbeidet de gjør. Det er ikke noe galt med e-bøker.
– Hvor mange bøker har du skrevet i din tid som leder i DnF?
– En og en halv.
– Gleder du deg til å kunne konsentrere deg om å skrive egne bøker igjen?
– Ja! (Selv om jeg virkelig har elsket jobben i Den norske Forfatterforening også). En liten periode med bare skriving høres deilig ut. Men så vil jeg kanskje gjør andre ting og? Kan godt hende? Men jeg gleder meg virkelig til å kunne skrive mange dager etter hverandre.
– Er du i gang med ny bok?
– Ja, jeg har skrevet ganske lenge på en ny bok. I to-tre år. For selv om jeg har vært leder i DnF, så har jeg skrevet hele tiden. Jeg tror den kommer til neste år. Men ingen har ennå lest noe …
– Etter så mange år med fast jobb i DnFs sekretariat – hvordan skal det bli å våkne opp mandag morgen etter årsmøte og ikke ha en jobb å gå til?
– Akkurat nå er jeg litt sliten, så kanskje jeg skal sove helt til klokka ni? Og så stå opp og skrive roman i åtte timer rett etter hverandre … Jeg er veldig strukturert og ganske god til å jobbe helt av meg selv …
– Hva fra din ledertid vil du gjerne dele med oss?
– Det jeg kommer til å huske best er forfatternes solidaritet med hverandre. Uten den hadde jeg ikke jobbet med dette i så mange år. Jeg vet veldig godt at forfattere i Forfatterforeningen er helt forskjellige, og at vi slett ikke er enige om ett og alt, men det er likevel vi som sitter i den samme båten og det syns jeg det ser ut som om vi vet.
– Et ord til slutt?
– Forfatterforeningen har en fantastisk administrasjon!