"Jippi", rett og slett, er kommentaren fra Stribolt Libris, da de fikk vite at de er en av fem finalister i kampen om å bli "Årets Beste Bokhandel". Mye står på spill i en slik kåring. Mye står også på spill for forfatterne, når bøkene deres møter markedet. For mange føles dette som et møte mellom "børs og katedral". Men hva med bokhandlerne, hva føler de rundt å være "shortlista" til prisen?
I fjor kåret DnF Tronsmo Bokhandel til "Årets Beste Bokhandel". I år som i fjor, vil prisvinneren bli offentliggjort under DnF sitt julemarked i desember. Til da får dere lese følgende minipresentasjon av de fem butikkene:
Enquete:
1. Hvordan føles det å være shotlista som "Årets Beste Bokhandel" av DnF?
2. Hva gjør bokhandelen deres til den beste?
Audiatur Nettbokhandel
1. Det kjennes helt riktig. Vi vil virkelig noe med det vi gjør. Vi bygger opp alternative strukturer og kanaler og viser frem en side av litteraturen som til de grader ellers er underrepresentert.
2. Stor fagkunnskap, kjærlighet til litteraturen, et ønske om å formidle, pur idealisme og det faktum at overskuddet tilbakeføres til litteraturen; vi lager festivaler og mindre arrangementer, har et eget galleri viet feltet mellom litteratur og samtidskunst i Moss, og vi produserer egne utgivelser samt publiserer nyskrevne omtaler (på nett).
Stribolt Libris
1. JIPPI!!!! Vi er kjempestolte – og ydmyke, for vi vet det finnes utrolige mange gode bokhandlere der ute!! Også er det godt å få bekreftet at tiltak vi har gjort i butikken er riktig!
2. De to siste årene har vi jobbet målrettet mot at dette skal være byens BOKhandel! Vi har systematisk kvittet oss med en del varegrupper som ikke er nødvendig i en bokhandel. Og vi har satset på bøker, bøker, bøker!! Bredde på bøker! Vi ønsker å være best på bøker. Spør kunden etter leketøy og solbriller, sier vi ”Beklager, det har ikke vi – for vi satser på bøker” Vi fronter lyrikk og vi prioriterer plass til norske forfattere i engelsk pocket-hylla. Vi sier JA til å være med på alle arrangementer som har med bøker å gjøre- selv om det nødvendigvis ikke gir oss kroner i kassen der og da … fordi vi vil være Byens BOKhandel! Og vi blir lykkelige når det kommer kunder til oss, som sier ”åh – dette er en skikkelig godtebutikk for bokelskere!”Vi har bevist at det går an å drive en spennende, lønnsom og attraktiv bokhandel med 100 % satsing på bøker!
Ål Perstølen Libris, Ål
1. Det er skremmande og forpliktande, men ei stor ære.
2. Bokhandelen vår er svært opptatt av alltid å vera aktuell, pluss at me like å ha forfatterbesøk, og ikkje minst å drive bokmesse kvart år, det har stor verdi for dei svært mange lokale forfatterane.
Bislet Bok, Oslo
1. Det føles helt fantastisk. Siden vi er en selvstendig bokhandel, er det kjekt å bli lagt merke til. Vi ble veldig glade, alle som jobbet her, da vi fikk vite det.
2. Vi er en bokhandel som fokuserer på bøker. Det er mange ulike bøker her i butikken. Alle som jobber her har god faglig kompetanse, noe som gjør at vi kan hjelpe kundene godt.(Nysgjerrigheten tar overhånd. Et par oppfølgingsspørsmål:
3. Hvilken kompetanse har dere som jobber her?Nesten alle som jobber her har hovedfag i litteratur. Områdene som vi studerte, har vært ulike. Sjefen har gått bokhandlerskole.4. Så det må mastergrader til for å stå i butikk nå?Vi får bruk for kompetansen vår i butikken. Alle som jobber her får være med og velge hvilke bøker som skal kjøpes inn. Siden vi har ulike spesialområder, får vi et bredere område å hente fra.)
Om Tanum i avgangshallen på Gardermoen
(Publisert 23. august av DnF, 2007, her)
Vi beveger oss mellom flere store bord, såkalte torg, der de nye, store norske ligger i stabler side om side med de store, relativt nye utenlandske. Ragde og Hussain, Nesbø og Hussain. Strålende soler og grønne enger så langt øyet kan se. Men når vi beveger oss fra torget til veggen i retning innland, der vi i vinter fant et rimelig godt utvalg av norsk skjønnlitteratur sortert etter alfabetet, faller maska. For her finner en jo bare fortsettelsen; krim og bestselgere, norsk og engelsk. Og så videre. Hvilken pogrom er de blitt utsatt for, og hvor er gettoen for de overlevende?- Å, de står der borte, rundt hjørnet, sier Anny Mælen, en av de oppunder tretti ansatte i denne travle bokhandelen.Det tar litt tid, men vi finner omsider hjørnet, der en sørgelig smal bokhylle ingen ser, som ikke står rett foran den, viser sammentrengte titler. Sortert etter alfabetet. Skuespill, noe lyrikk, noveller og romaner. På norsk. En telefon siden til Tove Ruud, avdelingsleder for skjønnlitteratur, oppklarer saken.- Vi fikk jo så mye mindre plass her i våres, da banken kom og vi mistet en tredjedel av arealet. Da forsvant den veggen du snakker om. Men ennå har vi en hylle med ett eksemplar av norsk skjønnlitteratur som er sortert alfabetisk, slik at de ansatte skal vite hvor de må lete når noen spør. Og vi selger jo vanvittig mye innbundet, norsk skjønnlitteratur, da. Langt flere enn andre norske bokhandlere. Alle nyheter blir jo lagt ut på torgene våre og satt opp på disken, så vi synes vi ivaretar den norske litteraturen på en god måte. I sommer har vi også hatt ekstrabord med nyheter.- Hva slags abonnementsordning har dere?- Det vet jeg ikke, butikksjefen vår er på ferie, men vi plukker selv her, vi kan langt ifra ta inn alle førsteeksemplarene. Det har vi ikke plass til.Anny Mælen kan bekrefte at sommeren nærmest har gitt rekordsalg på norsk skjønnlitteratur. Og at lyrikken er like fraværende som ellers. På det jevne går det også mye i engelsk pocket, der de har en mengde titler, samt reiselitteratur og blader. Barnebøker har også en egen hylle, og er dermed relativt godt dekket.- I sommer hadde vi en flokk med speidere her som skulle på tur og som stormet lokalene da den siste Harry Potter-boka ble sluppet.- Men her er det vel verken opplesninger eller signeringer?- Ingen planlagte, nei. Men det skjer faktisk ikke så rent sjelden at vi spør forfattere som skal ut og reise om de er villige til å sitte ned en stund og signere bøkene sine for oss, og det stiller de opp på.En annerledes bokhandel dette, med større puls enn de fleste andre og der det er så mange ansatte som jobber til så ulike tider på døgnet at de ikke nødvendigvis kjenner hverandre. Butikken er åpen fra halv seks om morgenen til halv elleve om kvelden. Kanskje kan ikke en flyplassbokhandel bare være opptatt av bredt utvalg og høy fagkunnskap blant medarbeiderne, men Tanum i avgangshallen er en siste, edruelig stopp før man stuper inn i parfyme- og spritavdelingen, og nettopp derfor savner vi veggen som falt ut i vår.