Brageprisen er en norsk litteraturpris som har vært en viktig markør for litterær kvalitet og nyskapning i Norge siden 1992. Prisen blir utdelt årlig til forfattere og illustratører for deres fremragende bidrag innenfor skjønnlitteratur, faglitteratur og barne- og ungdomslitteratur.
Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur.
Vinnerne får 75.000 NOK hver og en Bragestatuett laget av kunstneren Børre Larsen, og deles i år ut den 21. november.
Brageprisen deles ut i følgende klasser:
- Skjønnlitteratur
- Barne- og ungdomsbøker
- Sakprosa
- Sakprosa for barn og unge
Juryens begrunnelser for de nominerte til klassen «skjønnlitteratur»
Technotika av Heidi Furre
En ung kvinne forsøker å leve livet sitt etter et utenkelig tap. Etter at broren dør av kreft flytter hun ut til et forlatt hus, hvor dagene går langsomt og ingenting føles helt riktig. Fortellerstemmen skifter mellom å snakke i nåtid og retrospektivt om tiden som er forbi og fanger leseren med sine sterke observasjoner og sin fortellerkraft.
Heidi Furre formidler suverent sorgen som manifesterer seg i ulike former, både eksternt og internt. Tilstanden til hovedpersonen smelter seg sammen med økosystemet som kollapser. Forfatteren skriver ettertenksomt og delvis humoristisk om verden som mister sin betydning; der det surrealistiske blander seg med virkeligheten, det kjære med det meningsløse og naturen med menneskeskjebnen. De emosjonelle landskapene som utspiller seg i boken tar sorg-litteraturen til nye høyder og avslører en forfatterstemme som er både stilsikker og utforskende.
Technotika er en roman om ensomhet, tvil og kjærlighet som trekker lange linjer fra det personlige til det kollektive og skaper en uforglemmelig leseopplevelse.
Det tolvte huset av Malin C.M Rønning
Molli sitter på en benk utenfor jobben da telefonen ringer, det er Karla. Hun forteller at Bill, hennes sønn og Mollis bror, er funnet bevisstløs nede ved elven sammen med Ib. Ib er død, men Bill lever. Legene vet ikke om han kommer til å overleve. Før Klara legger på sier hun, du kommer hjem hvis du gidder. Slik starter Det tolvte huset.
Malin C.M Rønnings sjelerystende historie om vold og omsorgssvikt, veksler mellom den voksne Molli i nåtid, og minnene hennes fra barndommen. At forfatteren lar oss følge barneblikket løfter barneperspektivet og plasserer det i et stort og mørkt landskap. Hva gjør disse opplevelsene med Molli? At vi får hele historien fortalt av en ti år gammel skarp jente, gjør denne romanen utrolig sterk. Bildene som blir malt frem i boken er intense, noe som gjør at vi kommer nært landskapet der familien bor. Vi kan kjenne lukten av olje og bensin fra industriområdet når Molli går ut av døren for å leke utenfor huset. Det er hverdagslige hendelsene som normaliseres av Molli, men som oppleves helt ekstreme av leseren. Det tolvte huset holder oss fast med et lysende språk full av nerve og driv. Overskriftene i kapitlene har en barnslig form som kler boken og gjør den ekstra sår. Boken er mørk, men den har også glimt av lys. Det er dette lyset Molli klamrer seg til i håpet om at en dag skal alt bli bedre.
Malin C.M Rønning har med denne boken gitt oss en uforglemmelig og viktig historie. Der mangel på voksenpersoner og det å leve i en utrygg barndom får store konsekvenser både i fortid, nåtid og fremtid.
Sameproblemet av Kathrine Nedrejord
Den prisbelønte og anerkjente samiske forfatteren Kathrine Nedrejord har skrevet en roman som går uredd inn i et tema hun ikke har behandlet i en voksenroman tidligere. Sameproblemet, er et kraftig oppgjør med den norske stat, kirke og skole. Boka handler om samisk identitet, kultur, stolthet og skam, og tar opp temaer som samehat, samehets, fornorsking og undertrykking av samer. Forfatteren er født i Kjøllefjord, og er i dag bosatt i Paris med mann og barn.
Sameproblemet er skrevet i jeg-form, og hvedpersonen Marie Engmo synes det er ubehagelig å bli sett på som et samfunnsproblem. Hun lever i et selvvalgt eksil i Frankrike der hun slipper å forholde seg til at hun er same. Der er hun kun «nordisk». Men da hennes àhkku – mormor – dør, reiser hun til Sàpmi for å delta i begravelsen, samtidig som hun velger å forlate den lille datteren og samboeren alene i Frankrike.
På denne reisen, tilbake til sin hjembygd, bestemmer Marie Engmo seg for å skrive om sin àhkku – mormor. Det blir en historie om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har preget livet til hennes oldemor, mormor, mor og Marie selv, men også om hvordan den samiske bakgrunnen har formet Maries syn på virkeligheten. Med denne romanen har Nedrejord overgått seg selv som en helt spesielt slagkraftig og fryktløs forfatter, og berører leserne dypt med sin historie.
Norsk kjærleik av Brynjulf Jung Tjønn
Er du norsk bare på papiret, eller inni hjertet ditt også? I sin andre diktsamling Norsk kjærleik, fortsetter Brynjulf Jung Tjønn sin utforsking av det å være adoptert fra Sør-Korea til Norge. Med nådeløs ærlighet, innstendig nysgjerrighet og overraskende store doser med varme pirker og lirker han i konfliktfylte og følelsestunge temaer.
Han tar for seg adopsjonsindustrien og mulige motiver hos både de som adopterer vekk barnet sitt og de som «bestiller» barn fra utlandet. Slik går han med disse diktene som tydelige faner rett ut i en offentlighet der det nå pågår en uavhengig gransking av norske utenlandsadopsjoner.
Forfatterens uredde tilnærming til temaet, med korthugde setninger som veksler mellom å være sinte og ømme går rett i fletta på leseren. «kjærleik er å kjøpe barnet som ikkje liknar på deg» skriver han, så det kniper i hjertet. I måten han stiller norsk eksport opp mot sør-koreansk eksport, røsker det også. I det hele tatt er måten Jung Tjønn viser fram sitt eget tanke- og følelsesarbeid, og balanserer det politiske med det personlige i disse tekstene dypt bevegende og imponerende.