Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.
- KILDE: Språkrådet https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2019/arets-ord-2019-er-klimabrol/
I 2019 har debatten rundt de globale klimaendringene for alvor prega nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. I løpet av året har Greta Thunberg gitt sin generasjon en stemme og et ansikt gjennom engasjementet hun har vist. Engasjementet har spredd seg også til oss i Norge, og vi ser tydelig at det preger nyorda som kom inn i norsk i året som gikk.
I august samla tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope ut budskapet sitt. De oppmøtte mente det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarminga. Markeringa ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord.
– Ordet oppsummerer styrken som særlig ungdom har vist dette året. Andreleddet -brøl bruker vi ellers i språket vårt for å uttrykke voldsom begeistring, gjennom ord som seiersbrøl, tribunebrøl og kollenbrøl. Ordet klimabrøl er interessant som nylaging, fordi det i denne sammenhengen gir assosiasjoner til sinne og protest, sier Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver i Språkrådet.
Klimadebatt og distriktsopprør
På lista over de ti toppkandidatene til årets ord finner vi nyord fra ulike samfunnsområder. Men ett område peker seg ut. Hele fire av orda på lista kommer fra klimadebatten, som i høg grad har prega debattklimaet i 2019.
– Den argeste konkurrenten til klimabrøl var bunadsgerilja. Dette er en kreativ sammensetning, der forleddet bunad- gir assosiasjoner til det trauste og tradisjonelle, mens etterleddet -gerilja er forbundet med noe spontant og uregjerlig. Slik oppstår det en indre spenning i ordet, som på en treffende måte illustrerer konflikten mellom by og land, sier Gisle Andersen, professor ved NHH.
Ti på topp:
klimabrøl
bunadsgerilja
kjøttskam
scenenekt
kveikøl
overturisme
sovekapsel
helsesykepleier
havvind
skrønike
Årets ord blir kåra av Språkrådet i samarbeid med Gisle Andersen ved NHH. Det kan være nyord, men det kan også være ord eller uttrykk av nyere dato som har satt sitt preg på året. Viktige kriterier for kåringa er at orda skal være aktuelle, mye brukt, levedyktige og ha god språklig kvalitet. De siste åra har skjebnelandsmøte, falske nyheter og hverdagsintegrering blitt kåra til årets ord.
I kåringa blir det blant anna brukt dataverktøy som fanger opp nye ord fra store riks- og regionaviser. Dataverktøyet er utvikla av Knut Hofland ved forskningsselskapet Norce.