Kjære forfattere, kjære gjester, kjære alle sammen
Da jeg testa den kunstige intelligensen, ChatGPT, etter å ha trossa min ulyst hva gjelder å henvende meg til en robot og å gi fra meg personalia enda et sted på nettet, så gjorde jeg det fordi jeg tenkte at jeg måtte sjekke ut hva denne kunstige intelligensen kunne. Jeg ba ChatGPT (kort fortalt) om å komme med et forslag til en årsmøtetale til Forfatterforeningen og dens medlemmer, i en utfordrende tid. På sekunder blei det produsert en sides tekst om foreningens styrke og evne til samhold, og at takket være medlemmene ville foreningen stå støtt når nye utfordringer kom. Det var essensen. Og da trukket fra svada og et flatt og lite konkret språk som neppe ville blitt applaudert av dere forfattere.
Elin Øy i Forfatterforeningens sekretariat ba ChatGPT om å finne frem et dikt av Heidi Marie Kriznik. Det diktet som kom, har jeg aldri skrevet, og jeg ville kjent det pinlig om noen trodde jeg hadde skrevet det diktet. Og også et dikt av Elin Øy kunne ChatGPT oppdrive til tross for at Elin Øy ikke er forfatter.
Den kunstige intelligensen sitt forslag til årsmøtetale, inneholdt også argumentasjon for kunstig intelligens som et verktøy for effektivisering og til å skape nye litterære uttrykksformer. Per nå vil jeg ikke akkurat si meg enig i det, særlig ikke hva gjelder det litterære nivået. Men på et seminar jeg deltok tidligere i år uttrykte Morten Irgens, prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Høyskolen Kristiania, at det bare er snakk om tid før også maskinen kan by på originalitet, kvalitet og en personlig litterær stemme. Kanskje har han rett, kanskje ikke.
Forfatterforeningen har satt i gang et arbeid knytta til kunstig intelligens og opphavsrett. For språkmodeller som ChatGPT har støvsugd internett for tekst og bilder. Hvilket vil si at når du ber ChatGPT lage et bilde, baserer den seg på andres bilder, ber du den skrive en tekst, baserer den seg på andres tekster. Hvilke tekster vites ikke. Det som språkroboter er mata med kan derfor være opphavsrettslig beskytta. Det er utfordrende og det er klart det må på plass et lovverk for å beskytte opphavere. Per nå kan ikke ChatGPT gi oss skjønnlitteratur av betydning. Og – som forfatter Maria Alnæs påpekte i en kronikk på nyåret: Treningen i det å ta ansvar for den handlingen det er å bruke språket, er også viktige skritt i dannelsen av det å være et politisk bevisst menneske. Språktrening og språkansvar er blant demokratiets byggesteiner. Og gjennom skrivinga formes innsikter.
Det eneste stikkordet jeg kan bruke fra den kunstige intelligensens årsmøtetale er betydninga av samhold. Samhold og solidaritet er ikke noe vi kan ta for gitt, men det er en forutsetning for Forfatterforeningens arbeid og eksistens, og avtaleverket vårt.
I januar i år ble Forfatterforeningen, Norske Barne- og ungdomsbokforfattere og Forfatterforbundet enige om å forhandle samla, med mål om fortsatt en kontrakt for alle. Det er bra. Normalkontrakten har i over 100 år sikra at en debutant får samme vilkår som en bestselgende forfatter. Den solidariteten de bestselgende forfatterne viser er helt avgjørende. For når forfattere som kunne ha forhandla bedre vilkår for seg selv stiller seg solidariske til avtaleverket gir det alle forfattere like vilkår og et minstemål av betaling for bøkene – noe som muliggjør at det skrives frem en mangfoldig litteratur.
Jeg er opptatt av at litteraturen skal være på ordentlig, og at vi skal ha et fagfellesskap. Og at det skjønnlitterære språket – som er faget vårt, forvaltes godt.
Rammevilkårene må også forvaltes godt.
Det er urolige og utfordrende tider. Debattene i media oppleves mer polariserte og nyansene synes iblant å glippe. Og vi har nylig sett at litterære verk i Europa tilpasses og glattes til – noe som har engasjert mange forfattere og også resultert i et innkommet forslag årsmøtet skal ta stilling til. Og så er det klima og miljøet på planeten vår som tilsier umiddelbare tiltak, og videre strøm- og matvareprisene som påvirker de som allerede har en utsatt økonomi – som de skjønnlitterære forfatterne. Og så er det krigen i Ukraina som har vart i over et år og tilsier tap av menneskeliv og risiko for flere konflikter.
Den økonomiske verdenssituasjonen gjør at det i økende grad stilles spørsmål ved finansiering av kunst, hvorvidt kunsten skal finansieres, og hva som er støtteverdig kunst.
Jeg tenker at det er viktig at vi snakker høyt, høyere, om betydningen av kunst og kultur, at kunst og kultur kan være fremmere for en bærekraftig utvikling, og at kunst og kultur kan danne, forme og styrke fellesskap og samfunnsstrukturen rundt oss.
At kunst og kultur kan bidra til at folk møtes som naboer, og ikke fiender.
For ved siden av vitenskap og filosofi så har kunstfagene gjennom tidene vært vårt redskap til å skaffe oss grunnleggende erkjennelse av hvem vi og de andre er.
Skjønnlitteraturen kan påvirke og bidra til kritisk refleksjon og innsikt i hvilke muligheter og utfordringer den menneskelige tilværelse byr på – både på krigshissernes side, og for de menneskene som er utsatt for krigshandlinger.
For at skjønnlitteraturen skal fortsette å bidra til refleksjon og forståelse er det helt avgjørende at forfattere rekrutteres fra alle sosiale lag, og at forfattere tør å forbli i yrket. Det handler om forfatterøkonomi.
Forfattere flest, etablerte, som nyetablerte, har en uforutsigbar økonomi. En forfatter kan bruke mange år på en bok, og inntekten for boka må deles på de åra det tar. Det tilsier nesten alltid en lav årsinntekt. Og: Det er nå en økende tendens til at forfattere bruker mer og mer tid på annet arbeid enn det kunstneriske arbeidet for å sikre seg økonomisk.
Jeg er bekymra for at vi kan gå glipp av litteratur og at bare de som har vokst opp med en relativ økonomisk sikkerhet tør satse på å bli skjønnlitterær forfatter.
For å sikre mangfoldig litteratur så må det legges til rette for at folk kan skrive, uavhengig av bakgrunn. Det skal Forfatterforeningen fortsette å arbeide for.
Forfatterforeningens primære er å arbeide for at skjønnlitterære forfattere i Norge skal kunne leve av og utvikle seg i sitt virke, i tillegg til å arbeide for forfatteres ytringsfrihet.
Jeg ser betydningen av det litteraturpolitiske arbeidet foreningen vår har gjort og gjør.
Forfatterforeningen har vært og er en toneangivende forening, og våre innspill blir lytta til av politikerne.
Og: Forfatterforeningen opplever stor medlemsvekst, veksten hittil i år, sammenlignet med i fjor, tilsier en økning i medlemstilvekst på nærmere seks prosent. Det er ei glede.
Og til slutt vil jeg si:
Det å være leder for Forfatterforeningen gir mening, og er noe av det viktigste jeg har drevet med. Jeg er utrolig takknemlig for tilliten jeg har blitt vist disse seks åra. Tusen takk.
Og med det ønsker jeg alle velkommen til årsmøtet.