12. februar 2021 ba styret medlemmene i DnF om samtykke til å gjennomføre et digitalt, redusert årsmøte med skriftlige avstemninger og voteringer.
208 stemte for, ingen stemte imot, å gjennomføre et årsmøte med elektronisk avstemning.
Det digitale årsmøtet fant sted fra fredag 19. mars kl. 10 til tirsdag 23. mars ved midnatt.
Det ble mottatt 88 stemmer elektronisk og 0 stemmer pr post innen de respektive frister.
1. DnFs årsmelding mars 2020 – mars 2021.
Enstemmig vedtatt (JA: 87, NEI: 0, AVHOLDENDE: 1)
2. DnFs årsmelding til regnskap 2020 og DnFs regnskap og balanse 2020.
Enstemmig vedtatt (JA: 87, NEI: 0, AVHOLDENDE: 1)
3. DnFs Stipendfonds årsmelding til regnskap 2020 og DnFs Stipendfonds regnskap og balanse 2020.
Enstemmig vedtatt (JA: 87, NEI: 0, AVHOLDENDE: 1)
4. Styrets forslag til vedtektsendring i § 13 – Det litterære Råd (side 74).
Vedtatt mot tre stemmer (JA: 83, NEI: 3, AVHOLDENDE: 2)
Etter endringene lyder § 13 som følger:
§ 13 – Det litterære Råd
Det litterære Råd er foreningens sakkyndige utvalg i alle spørsmål av litterær karakter. Rådet skal etter anmodning av styret avgi begrunnede uttalelser og innstillinger i spørsmål av litterær karakter. Det litterære Råd har 7 medlemmer. Valgene gjelder for 2 år. Av medlemmene går hvert år 3 hhv. 4 ut. For å sikre en rimelig sirkulasjon kan ingen gjenvelges mer enn to ganger på rad. Under valgene bør en allsidig sammensetning av Rådet tilstrebes, både hva språkform, alder og litteratursyn angår. Begge målformer skal til enhver tid ha minst 2 medlemmer i Rådet. Også forfattere som selv har løpende stipend eller lignende ytelser skal kunne velges. Medlemmer av Det litterære Råd kan ikke søke stipend. Det litterære Råd velger selv sin leder og nestleder. Rådet er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og 3 andre medlemmer er tilstede. Ved stemmelikhet har lederen (eller nestlederen) dobbeltstemme. Rådet fører egen protokoll. Ved alle Rådets møter føres protokoll som godkjennes av de rådsmedlemmer som var tilstede. Alle Rådets vedtak oversendes straks til styret. Ikke-medlemmer av Den norske Forfatterforening kan foreslås av valgkomiteen og velges inn som et av de faste medlemmene i Det litterære Råd hva gjelder Rådets stipendarbeid. Det kan ikke være flere enn ett eksternt medlem i Rådet, og vedkommende forplikter seg til å følge de regler og retningslinjer som til enhver tid gjelder Rådet. Styret avgjør om en ekstern person etter søknad med saklig grunn skal kunne ha observatør-status under Rådets stipendarbeid. Merk: Inntil Rådet teller 7 medlemmer gjelder de gamle bestemmelsene om målform (begge målformer minst 3 medlemmer) og beslutningsdyktighet (leder eller nestleder og 4 andre medlemmer tilstede).
5. Styrets forslag til vedtektsendring, tillegg til § 23 Årsmøte.
Vedtatt mot fire stemmer (JA: 84, NEI: 4, AVHOLDENDE: 0)
Etter endringene lyder § 23 som følger:
Tillegg til § 23 Årsmøte, nytt siste avsnitt:
Når årsmøtet av utenforliggende og ekstreme forhold rent unntaksvis ikke kan avholdes fysisk, har styret fullmakt til å kalle inn til et digitalt årsmøte. Medlemmene skal gis mulighet til å reise spørsmål til både innkalling og saker i forkant av årsmøtet samt fremme digitale benkeforslag til personer på valg. Styret skal varsle om digitalt årsmøte senest ved fristen for første innkalling til ordinært årsmøte. Styret skal oppnevne to møtende medlemmer uten verv som tellekorps. Sekretariatet vil være møtereferent. Saker som er innsendt for sent i forhold til femte ledd, eller saker som fremkommer under gjennomføringen av digitalt årsmøtet, skal tas opp til behandling på medlemsmøtet eller neste årsmøtet.
6. Styrets forslag til vedtektsendring i § 17 Valgkomiteen – lagt fram på årsmøtet
Vedtatt mot 5 stemmer (JA: 82, NEI: 5, AVHOLDENDE: 1)
Etter endringene lyder § 17 som følger:
§ 17 – Valgkomité
På hvert årsmøte velges en valgkomité på seks medlemmer, hvorav styret, Det litterære Råd og Opptakskomiteen hver bør være representert med minst ett medlem. Valgkomiteen avgir innstilling senest fem uker før årsmøtet. Valgkomiteen velger selv sin leder.
7. Styrets forslag til handlingsprogram 2021–2022.
Vedtatt mot en stemme (JA: 86, NEI: 1, AVHOLDENDE: 1)
Handlingsprogrammet ble vedtatt som følger:
Den norske Forfatterforenings handlingsprogram 2021–2022
Innledning
Den norske Forfatterforeningens formål er å fremme norsk litteratur og utforme rammer og avtaler som gjør det mulig for skjønnlitterære forfattere å skrive og utgi en stor bredde av litteratur i Norge. Målet må være at det skal finnes en mangfoldig litteratur, og at alle skjønnlitterære forfattere skal ha gode og like vilkår når de utgir bøker.
Koronapandemien tydeliggjorde forfatteres «lappeteppeøkonomi», det at de fleste skjønnlitterære forfattere er avhengige av flere inntektskilder. Forfatterforeningens inntektsundersøkelse (desember 2020) viste at 60 % av de skjønnlitterære forfatterne hadde opplevd inntektssvikt, og at svært få hadde benyttet seg av den midlertidige inntektssikringen for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Forfatterforeningen vil arbeide for at forfattere likestilles med vanlige arbeidstakere når det gjelder sosiale rettigheter. Videre vil foreningen være en pådriver for at innretningen av den midlertidige inntektssikringen for frilansere og selvstendig næringsdrivende treffer og benyttes av forfattergruppa. Forfatterforeningen vil påse at regjeringens stimuleringsordninger tilpasses og treffer, men vel så viktig er den langsiktige satsningen så ikke vi kommer ut på den andre siden med ytterligere svekket forfatterøkonomi.
Bibliotekvederlaget er helt avgjørende for at DnF skal kunne fortsette å dele ut stipend i samme omfang som nå for å støtte forfattere og forfatterskap, slik at ny litteratur skapes. I mai 2021 vil ny fordeling av den skjønnlitterære andelen av bibliotekvederlaget bli avgjort ved voldgift. Dramatikerforbundet, Oversetterforeningen og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere krever at DnF skal avstå mer av bibliotekvederlaget til Forfatterforbundet enn den fordelingen forhandlingsutvalget for bibliotekvederlag kom frem til høsten 2020. Vi må ta høyde for at voldgiftens beslutning om fordeling av bibliotekvederlaget på fem, ikke fire organisasjoner vil kunne få uheldige konsekvenser for Forfatterforeningens fremtidige budsjetter. Styret er i gang med å planlegge hvordan vi best kan møte disse konsekvensene. Forfatterforeningen vil invitere til et ekstraordinært årsmøte etter at voldgiftens avgjørelse foreligger.
Forfatterforeningen vil ivareta skjønnlitterære forfatteres interesser. Videre vil foreningen arbeide for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer. Vi må, både i Norge og i andre land, være på vakt overfor forsøk fra myndighetene på å innskrenke den kunstneriske ytringsfriheten og kunstnernes virke når de utøver maktkritikk.
Forfatterforeningen vil hegne om det prinsipielle grunnlaget som tilsier at statlig tildeling av midler til kunst må skje på armlengdes avstand fra politiske myndigheter, og at tildelingene må gjøres av et uavhengig kunstsakkyndig organ. Det er ikke politikeres oppgave å bedømme kunsten.
Forfatterforeningen vil arbeide for å sikre levedyktige forhold for forfattere og for å oppnå en variert litterær offentlighet og et mangfold i litterære uttrykk. Vi ser at inntektene i digitale kanaler konsentreres rundt færre forfattere til tross for det tilsynelatende mangfoldet i strømmetjenesten. Resultatet blir at andelen som lytter til det samme, vokser, og en stadig mindre gruppe får en stadig større andel av inntektene.
Forfatterforeningen vil være en pådriver for at lesere i Norge skal ha et stort utvalg boktitler i alle format å velge mellom. Vi vil jobbe for en god litteraturpolitikk med kollektive og solidariske avtaler som løfter forfattergruppa som helhet og styrker den norske samtidslitteraturen.
Forfatterforeningen vil synliggjøre betydningen av de litteraturpolitiske ordningene og de kulturpolitiske begrunnelsene for hvorfor disse ordningene ble etablert. Vi trenger skjønnlitteraturens iscenesettelser og speilinger, dens innlevelse i helt ukjente menneskers hverdag, og vi trenger en litteratur som undersøker hvilke fortellinger som strukturerer virkeligheten vi lever i. Men for at skjønnlitteratur fortsatt skal bli skrevet, lest og ha en betydning for enkeltpersoner og i samfunnet, må den snakkes og skrives om. Forfatterforeningen vil arbeide for at denne samtalen skal ha gode rammebetingelser.
Den norske Forfatterforening vil i kommende periode legge vekt på følgende:
Forfatterøkonomi
Kunstnerstipend er et treffsikkert virkemiddel. Det er det i en normalsituasjon, og også nå når arrangement blir avlyst og nye oppdrag ikke igangsettes grunnet smittevernrestriksjonene. For å oppnå et mangfold av litterære uttrykk må forfattere gis tid og økonomisk rom for fordypning. Kunstnerstipend er avgjørende for at forfattere kan fortsette å skape, uavhengig av markedet. Det er viktig, ikke bare for det enkelte forfatterskap, men er også avgjørende for at det skal finnes et ytringsmangfold og en variert litteratur for lesere over hele landet. Forfatterforeningen skal
● arbeide for flest mulig frie søkbare stipend og en opptrapping av varige stipendhjemler samt for å opprettholde et godt nivå på vederlagsmidlene
● arbeide for at stipendene og garantiinntekten knyttes til en lønnsvekstmekanisme
Forfatterforeningen har et stort og omfattende avtaleverk og vil
● modernisere og reforhandle avtaleverket, fjerne urimeligheter som det såkalte heftefradraget på innbundne bøker
● arbeide med mål om at forfatternes inntekter skal være like enten bøkene leses analogt eller digitalt, og videre fremheve et formatnøytralt avtaleverk
● sikre minstebetalingen i strømmetjenesten og gjennom årlige forhandlinger sikre at den øker
● forhandle om en høyere royalty på pocketboka
Forfatterforeningen skal jobbe for at skjønnlitterære forfattere og kunstnere likestilles med vanlige arbeidstakere når det gjelder sosiale rettigheter. Arbeidet gjøres sammen med Kunstnernettverket, blant annet gjennom nettverkets trygd- og pensjonsutvalg.
Forfatterforeningen vil
● jobbe for at det innføres opptjening av trygderettigheter og pensjon uavhengig av om en er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende kunstner
● arbeide med mål om å muliggjøre en egen pensjonskonto, hos selvvalgt leverandør, hvor en kan samle alle ulike typer pensjon fra alle ulike tilknytningsformer og få pensjon fra første krone
● følge opp kulturmeldingen som understreker at de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende kunstnere skal styrkes, og følge opp den kommende kunstnermeldingen og påse at sosiale rettigheter blir gitt vekt
● jobbe for å fjerne den negative effekten som investeringer i egen næringsvirksomhet har for beregningsgrunnlag av trygdeytelser
● Jobbe for at dekningsgraden på nåværende og eventuelle framtidige kompensasjonsordninger/midlertidige inntektssikringer for frilansere og selvstendig næringsdrivende økes til en dekningsgrad på 80 %, og at det som gir best resultat av de siste tre inntektsår, legges til grunn for beregningen av inntekt
Forskriften som regulerer bokavtalen, er avgjørende for en mangfoldig litteratur, den sikrer forfatterne muligheten til å framforhandle kollektive avtaler med utgiverne og muliggjør fastpris på bøker og med det et forutsigbart royaltygrunnlag.
Forfatterforeningen vil
- arbeide for fortsatt fastpris på bøker og en lengre fastprisperiode enn i dag
- jobbe for en regulering som likestiller alle formater samt har like rammer for omsetning og kulturpolitiske forpliktelser uavhengig av hvilket format bøkene selges i, eller fra hvilken plattform – all den tid det er bøkenes innhold som begrunner reguleringen, ikke formatet
Innkjøpsordningen gir forutsigbare honorar til forfatterne.
Forfatterforeningen vil
- synliggjøre hvor viktig innkjøpsordningen faktisk er, arbeide for at den styrkes og videreutvikles, og for at forfatternes vederlag øker
- fortsette å jobbe for at de digitale lisensene under innkjøpsordningen forlenges.
I tillegg til å sikre at samtidslitteraturen ikke forsvinner ut av folkebibliotekenes digitale samlinger, gir en forlenging av lisensperioden økt betaling til forfatterne
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en viktig arbeidsplass for mange forfattere.
Forfatterforeningen vil
● jobbe for, alene og gjennom Kunstnernettverkets DKS-utvalg, at alle landets fylker gir gode og like arbeids- og lønnsvilkår for alle kunstnere på oppdrag for DKS
Sikre et mangfold av skjønnlitterære utgivelser og få bokbredden ut til leserne
Kulturelle og demokratiske hensyn tilsier at det må finnes et litterært mangfold. Målet må være at leserne skal ha stor valgfrihet, og at litteraturen oppleves relevant, representativ og mangefasettert.
Litteraturpolitiske ordninger gjør det mulig for ulike forfattere å velge og forbli i forfatteryrket, og en regulert bokbransje bidrar til at det skrives, utgis og distribueres et bredt utvalg bøker.
Forfatterforeningen vil
● jobbe for å innføre en boklov/litteraturlov som sidestiller og gir forfatterne samme mulighet til å påvirke bransjens rammevilkår, motsatt av dagens avtale, som er en avtale mellom bokhandlerforeningen og forleggerforeningen
● arbeide for at en fremtidig lov bidrar til at spredning og formidling av alle typer bøker styrkes sammenlignet med dagens situasjon
● fremheve betydningen av at bokhandlere tegner litteraturabonnement, og jobbe for en regulering som inneholder bestemmelser om litteraturabonnement. Videre jobbe for at bokhandlere synliggjør et bredt utvalg bøker – også i netthandelen
● påpeke uheldige lojalitetsskapende rabatter og hvordan disse rabattene påvirker utvalget, og fremme at salgsleddets rabatter bør bestemmes ut fra hvilket bidrag de gir til salg og synliggjøring av et bredt utvalg bøker
● arbeide for at strømme- og abonnementstjenester sammen med forlagene tar litteraturpolitisk ansvar og legger til rette for mangfold og motvirker tendensene til digital konsentrasjon. Påpeke det faktum at strømmetjenestene, slik de i dag er innrettet, står i en særstilling og ikke bidrar til mangfold og bærekraft i norsk litteratur
Regjeringen v/Kulturdepartementet og Næringsdepartementet har bedt om en utredning av bokmarkedet. Strukturen i bokbransjen, digitalisering og fastprisordningen er blant temaene som skal utredes. Utredningen vil innhente informasjon fra relevante aktører.
Forfatterforeningen vil
- spille inn betydningen av fastprisen og andre avgjørende virkemidler som nevnt i punktene ovenfor
- samarbeide med relevante bransjeaktører for felles innspill
- bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for utredningen
Biblioteket er en av de viktigste pilarene i demokratiet vårt. Bibliotekets betydning som møteplass er voksende. At de besøkende møter et bredt utvalg bøker, og at forfatterne representert er representative for forfattergruppa, er også vesentlig.
Forfatterforeningen vil
● jobbe for økte overføringer til bibliotek og midler til aktiv og variert litteraturformidling og forfatterbesøk i bibliotek
Innkjøpsordningene er helt avgjørende for at det blir skapt, utgitt, spredt og lest ny norsk skjønnlitteratur. Innkjøpsordningen sørger for at all ny norsk skjønnlitteratur blir gjort tilgjengelig for lesere gjennom deres lokale bibliotek og gir norske lesere, uavhengig av hvor de bor og hva slags inntekt de har, tilgang til det som skrives og oversettes. Ordningene bidrar til at forlagene tør og kan satse på langsiktig bygging av forfatterskap. I biblioteket blir dessuten bøkene stående lenger enn de gjør i bokhandelen, og leserne gis god tid til å oppdage dem.
Forfatterforeningen vil
- hegne om innkjøpsordningene og snakke opp betydningen av disse, påse at ordningen opprettholdes og styrkes
● vektlegge en styrking av økonomien i Norsk kulturfond for å videreutvikle innkjøpsordningene i takt med aktuelle samfunnsendringer
En god litteraturpolitikk sørger for at litteraturen når frem til leseren, og at det leses variert litteratur.
Forfatterforeningen vil
● følge opp innspill om en ny lesepolitikk, som en samlet litteraturbransje har stilt seg bak. Innspillet inneholder fem punkter som bør inngå i en ny lesepolitikk: handlingsprogram for lesing, statusheving av norsk, videreføring og styrking av eksisterende lesetiltak, styrking av skolebibliotekene og et kunnskapsbasert grunnlag for politikkutforming
● fortsette samarbeidet med Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, enkeltforlag og bokhandlere og andre skribentorganisasjoner, som Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Dramatikerforbundet, Forfatterforbundet og andre relevante aktører og samarbeidspartnere som Forfattersentrum, Foreningen !les og Leser søker bok, samt samarbeide med festivaler for at hele bredden av norsk skjønnlitteratur skal være synlig og tilgjengelig og holde god kvalitet
● samarbeide med Sámi Girječálliid Searvi (Samisk Forfatterforening) og Searvi sámi girječálliide, Siebrre sáme girjjetjállijda (Foreninga samiske forfattere)
● støtte og delta i Aksjon skolebibliotek
Norsk kulturråd er helt avgjørende for samtidens varierte kunst- og kulturuttrykk.
I Kulturmeldingen Kulturens kraft, (2018) ble det varslet at Norsk kulturråd ville kunne bli tillagt flere oppgaver og ansvarsområder. Og over tid nå har det foregått en omstrukturering av den interne virksomheten og blitt tilrettelagt for nye ansvarsområder. I kulturbudsjettet for 2021 ble det også klart at regjeringen foreslår en stor strukturell endring i måten en del av midlene i Norsk kulturfond skal forvaltes på. En rekke kunst- og kulturtiltak som mottar tilskudd fra staten, flyttes fra Kulturfondet, hvor tildelingene skjer på armlengdes avstand fra bevilgende myndigheter, til Kulturrådets administrasjon som ikke har en slik armlengdes avstand. Ikke på noe tidspunkt i denne prosessen har kunstnerne eller organisasjonene som representerer dem, blitt informert om at Norsk kulturråd fra 2021 vil bli en annen organisasjon. Forfatterforeningen ser alvorlig på den manglende dialogen og er urolig for hva disse endringene vil føre til.
Forfatterforeningen vil
● arbeide sammen med Kunstnernettverket for at Kulturrådet skal opprettholde at tildeling av frie offentlige midler til kunst og kultur gjøres på bakgrunn av kunstfaglig skjønn, på faglig uavhengig grunnlag og på armlengdes avstand fra politiske myndigheter
● påse at fagutvalgene og rådet som består av medlemmer med kunst- og kulturfaglig kompetanse og er oppnevnt på fritt grunnlag, ikke svekkes, og at utviklingen ikke går i retning av en omstilling der standardisering og målstyring er viktigere enn dialogen med det kunstfeltet en er satt til å betjene
For at skjønnlitteratur fortsatt skal bli skrevet, lest og ha en betydning for enkeltpersoner og i samfunnet, må den snakkes og skrives om.
Forfatterforeningen vil
● arbeide for at denne samtalen skal ha gode rammebetingelser
● samarbeide med og støtte Norsk kritikerlag og fremme kritikken og kritikkens kår
Ytringsfrihet og internasjonalt arbeid
I Forfatterforeningens § 2 er det nedfelt at DnF skal arbeide for å styrke og verne om forfatteres ytringsfrihet. Forfatterforeningen skal jobbe for norske forfatteres ytringsfrihet, men også ta et internasjonalt ansvar.
Forfatterforeningen vil
● jobbe for å synliggjøre vinnere av foreningens ytringsfrihetspris og det arbeidet disse har gjort og gjør
● se på muligheten for at foreningens internasjonale utvalg, som primært arbeider med tildeling av Ytringsfrihetsprisen, kan utvide arbeidet i enkeltsaker og i tråd med foreningens handlingsprogram
● videreføre vennskapskontakt med den belarusiske forfatterforeningen UBW https://lit-bel.org/information-in-english/
● videreføre vennskapskontakt med Szépírók társasága, skjønnlitterære forfatteres forbund i Ungarn https://szepiroktarsasaga.hu/ og gjennomføre prosjekt med tittel «ytringsrommet i samtidslitteraturen i Ungarn»
● gi støtte til forfulgte forfattere, blant annet gjennom samarbeid med Norsk Pen, Helsingforskomiteen og andre relevante aktører
● samarbeide med europeiske kollegaer blant annet gjennom medlemskap og deltakelse i European Writers Council (EWC)
Opphavsrett, kontroll over eget verk og rett til rimelig vederlag
Under koronapandemien har mange i god dugnadsånd ønsket å dele litteratur digitalt når muligheten for fysiske arrangementer bortfalt, men iblant uten at å ivareta vederlag til forfattere eller kontroll over eget verk. Litteratur brukes på nye måter, og det er også press på utkjøp, at forfatteren tilbys en pris som gjelder ubegrenset bruk til evig tid.
Forfatterforeningen vil
● jobbe for forfatteres rett til kontroll over eget verk og rett til rimelig vederlag og en god og rettferdig praksis der alle som bruker eller sprer vernede verk, må betale opphavere for bruken, og at ingen skal dele eller publisere andre vernedes åndsverk på en måte som gjør verket tilgjengelig for alle
● arbeide for å styrke respekten og forståelsen for opphavsretten gjennom samarbeid med og arbeid i Kopinor og Norwaco og deltakelse i Kunstnernettverket
● delta i det nordiske arbeidet med opphavsrett, både gjennom Nordisk Forfatter- og Oversetterråd og i nettverket Nordisk Autor- og Utøverallianse
● sammen med Bibliotekforeningen og Norsk Forfattersentrum bidra til at høytlesning i bibliotek kan finne sted på vilkår og innen rammer som er rimelige for både forfatterne og bibliotekene. Høytlesning i bibliotekene har i årevis vært inngangsporten til bøker for mange barn og unge. Selv om åndsverkloven gir forfatteren enerett til høytlesning også i bibliotek, har de aller fleste kviet seg for å be om vederlag for dette
Mobilisering av både nye og etablerte medlemmer
Kommunikasjon med medlemmene og kunnskap om deres forfatterhverdag er viktig for styrets arbeid og avgjørende for å styrke foreningen.
Skal Forfatterforeningen få gjennomslag for sine saker, både politisk og i forhandlinger, er vi avhengige av å ha flest mulig av medlemmene med på arbeidet, og medlemmene må oppleve foreningen som relevant.
Forfatterforeningen vil
● legge til rette for at medlemmene kan engasjere seg i litteraturpolitiske saker, gi god informasjon om saker som angår forfatterhverdagen, kunnskap om rammevilkårene og innsikt i de litteraturpolitiske ordningene og de kulturpolitiske begrunnelsene for hvorfor disse ordningene ble etablert
● arbeide for at nettsiden skal være en viktig formidler av aktuelle og relevante saker både til medlemmer og til offentligheten
● utvikle informasjonsmateriell til nye medlemmer og legge dette ut på nettsiden
● påse at utvalg og verv er sammensatt av et bredt og representativt utvalg forfattere
● gjennomføre et seminar for skjønnlitterære forfattere i en rekke byer i Norge, fra Tromsø til Kristiansand. Seminaret skal inneholde informasjon og tips vedrørende forfatteres praktiske hverdag
● arrangere medlemsmøte, seminar for nye medlemmer og debutanttreff
● søke Kulturrådet om penger til å videreføre og utvide prosjektet «digitale lesesirkler» og med det legge til rette for forfatteroppdrag og at lesesirkler kan, via digital plattform, få besøk av forfatteren av boka de leser, når fysiske besøk ikke alltid er mulig å gjennomføre
● fullføre pilotprosjekt for forfatterproduserte lydbøker og utforme en mal for slik produksjon som kan brukes av alle landets forfattere
● legge til rette for aktive forfatterklubber der forfattere kan diskutere forlagenes praksis og utfordringer i forfatterhverdagen. En god informasjonsflyt mellom medlemmer og styre og administrasjon er avgjørende for å styrke foreningens arbeid og gjennomslagskraft
Seksuell trakassering
I 2020 initierte en samlet litteraturbransje en undersøkelse for å kartlegge seksuell trakassering. Undersøkelsen gjennomført av Ipsos i 2020 viste at 4 prosent av respondentene har blitt utsatt for seksuell trakassering. Det er 4 prosent for mye.
Forfatterforeningen vil
● arbeide aktivt for å forebygge seksuell trakassering, etablere gode rutiner og ha som mål at alle skal kjenne til varslingsrutinene, ivareta og imøtekomme henvendelser, gi råd og veiledning til forfattere uavhengig av medlemskap og henvise til relevante instanser når det er aktuelt
● samarbeide med de øvrige organisasjonene i bransjen om forebyggende tiltak, støtte balansekunstprosjektet og benytte deres kompetanse og vurdere deres kurstilbud, oppdatere retningslinjene mot seksuell trakassering, samt øke kompetansen og søke råd hos, og bistå forfattere i kontakt med, likestillings- og diskrimineringsnemnda
8. Styrets forslag til budsjett 2021.
Vedtatt mot en stemme (JA: 85, NEI: 1, AVHOLDENDE: 2)
9. Valg
STYRET:
Leder: Heidi Marie Kriznik Enstemmig valgt
(JA: 88 NEI: 0 AVHOLDENDE: 0)
Styremedlemmer: Ingvild Holvik Enstemmig valgt
(JA: 87 NEI: 0 AVHOLDENDE: 1)
Sandra Lillebø Valgt mot en stemme
(JA: 85 NEI: 1 AVHOLDENDE: 2)
Peter F. Strassegger Enstemmig valgt
(JA: 87 NEI: 0 AVHOLDENDE: 1)
Etter valget har Styret følgende sammensetning: Valgt for:
Leder: Heidi Marie Kriznik mars 2021 – mars 2023
Nestleder: Amalie Kasin Lerstang mars 2020 – mars 2022
Styremedlemmer: Ingvild Holvik mars 2021 – mars 2023
Jens M. Johansson mars 2020 – mars 2022
Sandra Lillebø mars 2021 – mars 2023
Mathias Samuelsen mars 2020 – mars 2022
Peter Franziskus Strassegger mars 2021 – mars 2023
Håvard Syvertsen mars 2020 – mars 2022
DET LITTERÆRE RÅD
Bokmål: Adelheid E. Seyfarth Gulbrandsen Valgt mot tre stemmer
(JA: 84 NEI: 3 AVHOLDENDE: 1)
Kristian Hæggernes Valgt mot en stemme
(JA: 85 NEI: 1 AVHOLDENDE: 2)
Thomas Lundbo Valgt mot to stemmer
(JA: 83 NEI: 2 AVHOLDENDE: 3)
Nynorsk: Kjersti Rorgemoen Valgt mot en stemme
(JA: 86 NEI: 1 AVHOLDENDE: 1)
Nils Henrik Smith Valgt mot en stemme
(JA: 85 NEI: 1 AVHOLDENDE: 2)
Etter valget har Det litterære Råd følgende sammensetning: Valgt for:
Bokmål: Kristin Berget mars 2020 – mars 2022
Adelheid E. Seyfarth Gulbrandsen mars 2021 – mars 2023
Kristian Seljenes Hæggernes mars 2021 – mars 2023
Thomas Lundbo mars 2021 – mars 2023
Chris Tvedt mars 2020 – mars 2022
Nynorsk: Kjersti Kollbotn mars 2020 – mars 2022
Øystein Orten mars 2020 – mars 2022
Kjersti Rorgemoen mars 2021 – mars 2023
Nils Henrik Smith mars 2021 – mars 2023
OPPTAKSKOMITEEN Ingen på valg
Etter valget har Opptakskomiteen følgende sammensetning: Valgt for:
Bokmål: Victoria Kielland Juni 2020 – mars 2022
Morten Langeland Juni 2020 – mars 2023
Pål Gerhard Olsen Juni 2020 – mars 2023
Nynorsk: Kristin Auestad Danielsen Juni 2020 – mars 2022
Øystein Vidnes Juni 2020 – mars 2022
DESISORER:
Tom Egeland Enstemmig valgt
(JA: 87, NEI: 0, AVHOLDENDE: 1)
Mette Karlsvik Enstemmig valgt
(JA: 86, NEI: 0, AVHOLDENDE: 2)
ØKONOMIRÅDET Ingen på valg
Etter valget har Økonomirådet følgende sammensetning: Valgt for:
Leder av DnF ikke på valg
Mikkel Bugge mars 2016 – mars 2022
Linni Tiller (ekstern) mars 2019 – mars 2023
VALGKOMITEEN:
Jens M Johansson (Styrets representant) Valgt mot en stemme
(JA: 86, NEI: 1, AVHOLDENDE: 1)
Karine Nyborg Enstemmig valgt
(JA: 86, NEI: 0, AVHOLDENDE: 1)
Pål Gerhard Olsen (Opptakskomiteens representant) Valgt mot to stemmer
(JA: 83, NEI: 2, AVHOLDENDE: 3)
Kjersti Rorgemoen (Rådets representant) Valgt mot en stemme
(JA: 86, NEI: 1, AVHOLDENDE: 1)
Ingvild Solstad-Nøis Enstemmig valgt
(JA: 86, NEI: 0, AVHOLDENDE: 2)
Erlend Wichne Valgt mot to stemmer
(JA: 84, NEI: 2, AVHOLDENDE: 2)