Asli Erdoğan var i fengsel då DnF bestemte seg for å gi ytringsfridomsprisen til henne. På grunn av sitt forfattarskap og sin relasjon til ein pro-kurdisk avis, var ho vurdert som ein så stor trugsel for Tyrkia at staten dømte henne til livsvarig fengsel. Frå eit travelt liv i asyl i Frankfurt kom ho i dag, laurdag 17. november, til Oslo for å motta Den norske Forfatterforenings ytringsfridomspris 2017. Då takkar ho litteraturen og apparatet rundt litteraturen for at ho, på det ho kallar mirakuløst vis, blei lausleten. Og prisen dedikerer ho til mora si.
Ståande applaus frå medlemma i DnF då Asli Erdogan mottok DnFs ytringsfridomspris.
Her er DnF-leder Heidi Marie Krizniks introduksjon:
Da har jeg gleden av å introdusere den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan, mottaker av Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris for 2017.
Prisen ble opprettet i 1993 og var en gave fra Kulturdepartementet i forbindelse med Forfatterforeningens 100-årsjubileum. Prisen skal gå til en norsk eller utenlandsk forfatter som har utmerket seg i arbeidet for ytringsfrihet og toleranse i videste forstand.
Asli Erdogan er utdannet atomfysiker, og hun har publisert en rekke artikler om tortur, kvinnemishandling og kurdernes kamp for rettigheter.
Aslı Erdoğan har gitt ut flere bøker, og mottatt mange priser både som forfatter og for sitt arbeid for ytringsfrihet og menneskerettigheter ble i 2010 belønnet med Sait Faik-prisen, den viktigste litteraturprisen i Tyrkia.
Fire av hennes bøker er oversatt til norsk.
Romanen Byen med den røde kappa (som kom i 1998, og i norsk utgave i 2004), befesta posisjonen hennes som forfatter. Boka er også den første romanen av en tyrkisk kvinne som er oversatt fra tyrkisk til norsk.
Boka «Nå er ikke engang stillheten din», kom på norsk i 2017 og inneholder en samling essays hun skreiv for den tyrkiske avisa Özgür Gündem.
Asli Erdogan har hele sin tid som forfatter jobba for en fredelig forsoning mellom Tyrkias ulike folkegrupper. I 2016 ble Asli Erdogan fengsla i 132 dager etter tyrkiske myndigheters razzia mot den kurdiske avisa Özgür Gündem. Asli Erdogan ble anklaget fordi hun hadde uttrykt støtte til avisa. I 2017 var Asli Erdogan invitert til Lillehammer Litteraturfestival men kunne bare opptre over Skype da hun den gangen ble nektet utreise fra Tyrkia. Den tyrkiske statens sak mot henne er enda ikke avgjort. Nå bor Asli Erdogan i Frankfurt, uten permanent oppholdstillatelse og med usikre framtidsutsikter og da generalsekretær Mette Møller og jeg traff henne under bokmessa i Frankfurt var saken hennes, som ved flere anledninger har blitt utsatt, oppe i Tyrkia. Moren hennes som også er her i dag, som følger rettsaken i Tyrkia og var tilstede da det ble annonsert at rettsaken nok en gang blir utsatt.
I et intervju til Morgenbladet i november i fjor, uttalte Asli Erdogan at regimet stilner noe i alle. Hun understreket viktigheten av at forfattere skriver og uttaler seg i offentligheten. Som hun sa: Forfattere kan bygge broer, både mellom etniske tyrkere og kurdere, og også mellom de harde kurdiske og tyrkiske nasjonalistene. Hun sier at forfattere kan bidra til å bygge samvittighet, en kollektiv samvittighet. Ved å fortelle ofrenes historie