Kjære forfattere
God august! Jeg håper dere har hatt en god sommer.
Flere forfattere melder om nedgang i oppdrag knytta til bokutgivelse. Forfattere som blir forespurt om å gjøre et oppdrag gratis, kan få høre at de er heldige som får mulighet til å markedsføre boka si. Og forfattere som får tilbud om nedlasting av lydbok i en nyopprettet tjeneste for en lav engangssum kan få høre at dette utgjør en tilleggsinntekt, og at de ellers ikke ville ha kunnet oppnå et slikt salg eller nådd disse nye leser- og brukergruppene og så videre og så videre. Det er mange begrunnelser for å gi forfatterne dårlig betalt.
Stadig mer av bokkonsumet skjer digitalt, 21 prosent av bokbransjens omsetning (allmennmarkedet) kommer nå fra digital tilgang til bøkene, og da særlig fra strømmetjenester og salg av lydbøker.
Det en del aktører i bokbransjen ser ut til å ville se bort fra er at når salget av papirboka synker, blir all sekundærbruk av boka, tilsvarende viktigere.
Økt interesse for lydbøker og tilgjengeliggjøring av litteratur er bra og av betydning for forfatterne. Men hvis en større del av omsetningen av helt nye bøker skal skje gjennom tjenester der kundene har relativt lav betalingsvilje og forfatterne får småmynt i royalty, hvordan skal da forfatterøkonomien sikres?
I digitale kanaler konsentreres også inntektene rundt færre personer slik det vises i den nylig utgitte rapporten HVA NÅ Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje, gjort på oppdrag for Kulturdepartementet. Som det står i rapporten: «Aldri har forbrukerne kunnet lytte til så mye forskjellig musikk, samtidig som at andelen som lytter til det samme vokser.» Rapporten viser at en stadig mindre gruppe får en stadig større andel av inntektene. Foreløpig har en langt flere data om strømming av musikk enn om strømming av litteratur. Det er likevel ingen tvil om at den samme utviklingen fort vil kunne finne sted også på litteraturfeltet.
Inntektsforskjellene mellom skjønnlitterære forfattere har også økt, uavhengig av den digitale utviklingen. Utredningen «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» (2015) viste at gjennomsnittlig kunstnerisk inntekt for skjønnlitterære forfattere var på 218 000 kroner, men at det var stor avstand fra gjennomsnittsinntekten til medianinntekten, som var helt nede på 120 000 kroner. «Medianinntekten uttrykker inntekten til den typiske kunstneren i gruppen. At gjennomsnittsinntektsnivået for kunstneriske inntekter likevel er 218 000 kroner for denne gruppen skyldes derfor noen få med svært høye inntekter» heter det i utredningen. Utredningen viste nedgang i inntekt i perioden 2006-2015 og at inntektsforskjellen mellom forfattere øker. Faren er at disse forskjellene fortsetter å øke med den digitale utviklingen.
Forfatterforeningen vil prioritere forhandlinger med Forleggerforeningen i høst. Øverst på lista står arbeidet for å få på plass en avtale på foreningsnivå for lydbokstrømming i abonnementstjenester. Deretter er det naturlig å se på det eksisterende avtaleverket, blant annet royaltyen forfattere i dag får for pocketboka. Vi vil møte Forleggerforeningen til drøftinger i august med mål om en plan for kommende års forhandlinger.
Mange forfattere lurer på hvilke sosiale rettigheter de har, hvordan pensjonen vil bli, hva de kan skrive av på skatten og hvordan det påvirker pensjonsgivende inntekt. Forfatterforeningen planlegger derfor et seminar knytta til forfatteres praktiske hverdag. Seminaret vil ta for seg avtaleverk, skatt, trygd og pensjon, og vi ønsker å gjennomføre det på ulike steder i landet.
Regjeringen har varsla en rekke meldinger og strategier i tida framover. Bare i kulturmeldingen som kom i fjor, informeres det om at regjeringen vil legge fram kunstnermelding, barne- og ungdomskulturmelding, språkmelding, nasjonal bibliotekstrategi, strategi for kultur og reiseliv, og så videre. Kunstnernettverkets debatt under Arendalsuka vil se på hvordan meldingene brukes, og hvordan de påvirker kulturpolitikken. Jeg vil være til stede under debatten Alt kan meldes 15. august og vil holde et innlegg om betydningen av stipend, flere stipendhjemler, og om kunstnerorganisasjonenes rett til å oppnevne stipendkomiteer.
Da Trine Skei Grande tok over som kulturminister på nyåret i fjor, stilte hun de foreslåtte og omstridte stipendkomitéendringene i bero. Hun forespeila oss imidlertid at stipendforvaltningen ville bli behandla i kunstnermeldingen, som er varsla å komme nå i høst.
Kunstnerne har tillit til dagens ordning, tillit til sammensetningen av stipendkomiteene og tillit til de kunstfaglige vurderingene som gjøres i disse spesialiserte stipendkomiteene. Modellen vi har i dag sikrer legitimitet gjennom bred rekruttering av ulike kunstsyn, mangfold i kunstneriske praksiser, uttrykk og sjangre, og på sist årsmøte vedtok også Forfatterforeningens medlemmer at ett ikke-medlem kan foreslås av valgkomiteen og velges inn som et av de faste medlemmene i Det litterære Råd hva gjelder Rådets stipendarbeid. Pluss at styret kan avgjøre om en ekstern person med saklig grunn skal kunne ha observatør-status under Rådets stipendarbeid. Disse vedtektsendringene er viktige bidrag for å sikre transparens og legitimitet, slik at kunstnerorganisasjonene får beholde oppnevningsretten.
På styreseminar i juni diskuterte styret særlig årsmøtevedtaket som omhandlet foreningens opptakskriterier. Som kjent ble det med stort flertall vedtatt at det skulle opprettes en egen komité for medlemsopptak. Styret fortsetter i høst arbeidet med å få på plass forslag til retningslinjer og vedtektsendringer for en slik separat opptakskomité og disse vil bli lagt fram på årsmøtet 2020 for vedtak.
Tema for årets medlemsmøte er ikke avgjort, datoen er lørdag 16.november, og jeg vil oppfordre alle til å sette av dagen. På medlemsmøtet vil det også bli foretatt suppleringsvalg, et nytt styremedlem skal velges, og din stemme er viktig.