Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg har mer eller mindre alltid skrevet og visst at det var noe jeg hadde lyst å holde på med. Men det var først da jeg begynte på Forfatterstudiet i Tromsø at jeg turte å si høyt at det var noe jeg tok på alvor. Likevel tok det lang tid og mange år før jeg debuterte.
Noen år etter at jeg hadde gått i Tromsø gikk jeg på Litterär gestaltning i Gøteborg, og det ble en katalysator for romanprosjektet som jeg hadde holdt på med ei stund. For meg er det viktig å være i kontakt med andre som skriver og ha lesere som man kan teste ut tekst på underveis.
Spørsmålet om hvorfor man skriver er både interessant og vanskelig å svare på. Jeg synes Søren Ulrik Thomsen sier noe gjenkjennelig når han sier at man skriver fordi regnskapet mellom en sjøl og verden ikke går opp. Og at skriften er et førsøk på å lage ei bru mellom dem.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Litt det samme som til trening: Det gjør litt vondt og litt godt, det er helt nødvendig og et arbeid som stort sett lønner seg.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Som oftest er inngangen noen tanker eller et bilde som utkrystalliserer seg. Tankene kan komme fra en opplevd situasjon, en film, ei bok eller en rein observasjon som setter et eller annet i gang. Jeg skriver ikke kronologisk, men er ofte mange plasser i manuset på samme tid. Arbeidet er jo også ulik alt etter hvor i prosessen man er.
I starten kan man jo leke og være mer fri, mens etter hvert må ting strammes til, strykes, organiseres og gi en sammenheng osv. Jeg har ingen spesielle ritualer eller ting som må være på plass, men jeg skriver best på dagtid, enten hjemme eller på skrivekontoret som jeg deler med flere andre forfattere i Tromsø.
Men det jeg liker aller best er å reise bort for å konsentrere meg om skriving over en periode, helst i flere uker. Det er stort sett alltid forløsende og effektivt for fremdriften å være langt unna det vanlige hverdagslivet hjemme. Da skjer det ofte noe nytt som åpner opp hjernen, tankene og teksten.
Leser du andre forfattere mens du skriver?
Hele tida. Jeg er avhengig av å kunne snylte på, bli inspirert av og få være med inn i andre sine språk og tanker. Ofte er det det som får meg ut av en blindvei eller et ufrivillig hinder i egen skriveprosess.
Dessuten må det til enhver tid ligge flere bøker på arbeidspulten, jeg blir nervøs av å bare ha Mac’en framfor meg. Pulten skal helst være overfylt av bøker, notater og lausark, da får jeg følelsen av at det allerede pågår et arbeid der, det gir en egen form for trygghet. Men det betyr også at jeg alltid drasser rundt på bøker i sekken eller i veska.
Hva liker du å lese?
Romaner, dramatikk, poesi, reiseskildringer, dagbøker, essay og hybrider av alt dette.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Jeg er takknemlig og glad for gode ordninger, og et syn på litteratur som viktig og nødvendig i et samfunn. Men norsk litteraturpolitikk må, som alt anna, holde seg i bevegelse og være skjerpa. Verden er et uforutsigbart sted der man må kjempe for sin plass.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i DnF?
Å komme tettere på et litterært fellesskap, og arbeidet for og med litteraturen. Og så håper jeg jo selvfølgelig på legendariske fester med forfattere i alle størrelser.
Therese Bakkevoll har utgitt romanen Tallboy (Samlaget, 2023).