«Begynne gjør jeg veldig sjelden, fortsette gjør jeg omtrent hver dag»

Anna With (27) er nytt DnF-medlem. Helst vil hun ha den oransje pennen sin, den grønne blyanten og nok papir når hun skriver, men hun har også oppdaget at ingenting «må» være på plass.

Foto: Hedda Rysstad

Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?

Jeg lærte å skrive og må ha likt bevegelsen, for så fortsatte jeg bare. Så kom oppdagelsen om at det kunne føre til noe helt nytt i verden. Et utrolig pluss, bokstavelig talt.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Det opplever jeg ikke selv å ha blitt. For meg er bli en konstant fornyende øvelse. Når det er sagt: jeg forstår nyttigheten av å ha begrepet forfatter tilgjengelig, for eksempel når man gjerne vil samle dem som har skrevet og utgitt en bok.

Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

Anne Carson, E.E. Cummings, Gertrude Stein, P.O. Enquist, Inger Christensen, Annie Dillard, Rainer Maria Rilke, Jean Rhys, Leslie Kaplan, Franz Kafka, Marie Lundquist, Ann Jäderlund, Virginia Woolf, Catharina Gripenberg, Odysseen i Emily Wilsons gjendiktning, Susan Sontag, Alice Oswald, Clarice Lispector … Med betydningen jevnt fordelt. Selma Lagerlöfs bøker ble lest for meg over flere år da jeg var liten, og selv om jeg ikke husker så mye har de nok hatt betydning. Samlingen Verden finnes ikke på kartet gav meg et bredere innblikk i poesi, og lysten til å lete frem mer på egenhånd.

Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?

Jeg tenker ofte på Susan Sontags «Beware of anything that you hear yourself saying often». Når man i tillegg føler irritasjon blir det dobbelt interessant. «Mm …» vil jeg gjerne si mindre, heller bli vant til den stille pausen.

Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?

Begynne gjør jeg veldig sjelden, fortsette gjør jeg omtrent hver dag. Vil helst ha den oransje pennen min, den grønne blyanten og nok papir. Vann utenfor vinduet, eventuelt himmel. Men nå er jeg nok i himmelen. Etter hvert har jeg oppdaget at ingenting være på plass, og at jeg heller ikke skrive. Ofte har jeg derimot veldig lyst.

Leser du andre forfattere når du skriver?

Ja, masse. Det kan bli for mye. Da debutboken min var på vei ut, begynte jeg å drømme i setninger i stedet for bilder om natten og måtte ta lesepause i noen uker. Da er det fint at naturen mildt sagt har mer å by på enn ord, og for flere sanser enn synet.

Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

Prosa stryker jeg. Poesi stryker jeg ikke, bare plukker ut det som ikke finner sin plass. Sier «sees kanskje, kanskje ikke» og kaster liksom biten ut igjen i luften.

Hva liker du å lese?

Akkurat nå liker jeg veldig godt å lese Og det ble lys av Jacques Lusseyran. Apropos flere sanser enn synet.

Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

Det føles grunnleggende og fint å være med et sted. Forventningen er vel at foreningen blir de som er med, og ikke omvendt.

Anna With har utgitt diktsamlingen Eplet, nesten (Oktober, 2024).