Claudia Ulloa Donoso vokste opp i Lima i Peru, og møtte en norsk gutt på ferie i Spania. Han skal ha æren for at Donoso kom til Bodø som 22-åring, studerte Norwegian Language and Society og tok en bachelor i Sosiologi. Nå har Donoso mastergrad i språk (spansk) ved UiT, og jobber med et bokmanus støttet av Leser søker bok. Donoso skriver hjemme. Helst tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Men nesten alltid etter å ha blitt inspirert av en god film, eller etter å ha lest en god stund.
Hvilken bok er den første du husker å ha lest?
Mitt søtappelsintre, av José Mauro de Vasconcelos
Hvor fikk du boken fra?
Vi hadde den hjemme, det var sikkert min mor som anbefalte den. Jeg ble nysgjerrig fordi det var et fint appelsintre med en søt gutt på coveret. Da var jeg sju år.
Hva av det du leste som unge eller ungdom husker du best?
Les Miserables av Victor Hugo. Den fikk meg til å gråte, og jeg greide ikke å legge den fra meg. Jeg syntes det var fantastisk at ordene kunne påvirke meg så mye.
Hvordan har forholdet ditt til litteratur forandret seg siden du var barn?
Man blir annerledes med årene, men jeg har ikke mistet det jeg fikk av litteraturen da jeg var ung. Men nå ser jeg at litteratur også handler om språk og historie, og hva forfatterens egen historie har å si for bøkene. Forandringen er mest hvordan jeg tilnærmer meg bøkene, gleden av å lese er den samme.
Hvordan begynte du å skrive?
Det kom litt av seg selv. Jeg begynte å skrive “fiktive" brev til min bestemor etter at hun døde. Jeg skrev dagbok, hvor det meste var fiksjon, fordi det var mye mer spennende enn det som virkelig hendte. Ettersom jeg begynte å lese mer og mer, begynte jeg også å skrive fortellinger, for å få historiene til å bli slik jeg ville.
Hvorfor skriver du?
Fordi det er det er en fornøyelse. Å skrive er en del av meg. Jeg føler meg hel når jeg skriver.
Hva er forskjellen på å skape og å kommunisere?
Jeg tror det er viktig å skape. Jeg prøver ikke å kommunsere noe bestemt. Men når man har skapt noe, er det nesten en selvfølge at det skal vekke noe hos leseren, at leseren skal tolke det på sin måte. Det er ikke viktig for meg at leseren skal tolke det å den ene eller andre måten.
Nå har du blitt medlem i DnF. Hvorfor søkte du?
Fordi jeg ville delta i det litterære miljøet i Norge. Jeg har bodd i Norge i mange år, og ar bestemt meg for å bli. Selv om jeg ikke er født i Norge, og ikke skriver på norsk, leser jeg på norsk og bruker det norske språket for å uttrykke meg og leve her.
Hva slags visjoner har du for litteraturen din?
Aner ikke. Skriving er en prosess, og jeg prøver å fortsette med det.